Samarbeidsavtaler – Ny Barnevernslov

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er avgjørende for å gi sårbare barn, unge og deres familier et omfattende og koordinert tjenestetilbud. Med formål og oppgaver som ofte overlapper, er det essensielt at disse tjenestene arbeider tett sammen.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret er forankret i en rekke lover og forskrifter som gir dem ulike ansvarsområder. Likevel er det situasjoner der deres innsats overlapper, og et effektivt samarbeid blir nødvendig for å sikre barn og unge et helhetlig tjenestetilbud. Dette samarbeidet er spesielt viktig for forebyggende arbeid, og for å sikre at de som trenger hjelp får den rett hjelpen til rett tid.

For å gi tjenester som er best tilpasset individuelle behov, må både barnevernstjenesten og NAV-kontoret være klar over lovmessige forpliktelser. Barnevernsloven, NAV-loven og sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om plikten til å samarbeide. Samarbeidsplikten innebærer ikke bare at tjenestene skal samarbeide i enkeltsaker, men også på systemnivå for å styrke barns oppvekst- og læringsmiljø.

For å fremme samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er det nødvendig å etablere strukturer og arenaer for samhandling. Regelmessige samarbeidsmøter kan være avgjørende for å identifisere og løse felles utfordringer. Samarbeidet bør også forankres på ledernivå, og det kan være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler. Kommunen må også ta ansvar for samordningen av det forebyggende tjenestetilbudet rettet mot barn og unge.

På individnivå må samarbeidet vurderes konkret i hver enkelt sak. Samarbeidsplikten i enkeltsaker gjelder når det er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. De som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne planen skal utarbeides med samtykke fra personen det gjelder og har som mål å tilby et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret opererer under taushetsplikt, som er en forpliktelse til å beskytte taushetsbelagte opplysninger. Likevel kan opplysninger deles i samsvar med lovhjemmel eller samtykke fra de berørte partene. Samtykket må være informert, uttrykkelig og frivillig. Dette gjelder spesielt når det gjelder samarbeid mellom tjenestene.

Det er også viktig å merke seg avvergingsplikten, som pålegger ansatte å avverge alvorlige forbrytelser, som vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Dette kan innebære å melde fra til rette myndighet, for eksempel politiet eller barnevernstjenesten.

I samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er klar kommunikasjon, felles forståelse av ansvar og oppgaver, og respekt for taushetsplikten avgjørende for å sikre barn og unges ve og vel. Dette samarbeidet er avgjørende for å gi de mest sårbare i samfunnet vårt den hjelpen de trenger.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

Hvordan fremmer samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret helhetlige tjenester for utsatte familier?