I arbeidet med å sikre at hvert barn i fosteromsorg får den omsorgen og støtten det trenger, melder det seg et viktig spørsmål: Hvorfor er en fosterhjemsavtale så avgjørende, og hva er dens formål?
§ 7 i forskriften om fosterhjem gir oss svaret på dette spørsmålet. Ifølge forskriften skal omsorgskommunen bruke en mal for fosterhjemsavtale når det skal inngås en avtale mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten etter et vedtak om omsorgsovertakelse i henhold til barnevernsloven § 9-7. Denne avtalen er selve ryggraden i samarbeidet mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten, og dens betydning kan ikke undervurderes.
Avtalen er utformet som en mal for å sikre at den dekker alle nødvendige aspekter og hensyn som må tas i betraktning under fosterhjemsplasseringen. Den gir et klart rammeverk som regulerer forventninger og ansvarsområder for både fosterforeldre og barnevernstjenesten. Dette er avgjørende for å sikre at barnets behov blir møtt på en adekvat måte.
Når det gjelder fosterhjemsplassering etter vedtak om hjelpetiltak i henhold til barnevernsloven § 3-2, og akuttplassering i henhold til barnevernsloven kapittel 4, skal malen benyttes så langt den passer. Dette gir en viss fleksibilitet, men understreker likevel viktigheten av å ha en skriftlig avtale som veileder samarbeidet mellom alle involverte parter.
Avtalen skal ideelt sett inngås før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Dette gir fosterforeldrene og barnevernstjenesten en klar struktur fra starten av, og gir barnet en følelse av trygghet ved å ha klare retningslinjer for sitt nye hjem.
Enda viktigere er at fosterhjemsavtalen ikke er en statisk dokumentasjon. Den skal gjennomgås minimum en gang i året, og eventuelle endringer skal foretas. Dette gir muligheten til å tilpasse avtalen i tråd med barnets utvikling og endrede behov over tid. Det sikrer at avtalen forblir relevant og funksjonell gjennom hele fosterhjemsplasseringen.
