samvær etter omsorgsovertakelse

Partene i barnevernsaker: Rettigheter og utfordringer i norsk rettspraksis

av
Hvem er part i en barnevernssak?, Hvem har partsrettigheter i barnevernssaker?, Hva er partsrettigheter i barnevern?, Hva betyr foreldreansvar i barnevernssaker?, Hvordan påvirker samværsrett partsrettigheter i barnevern?, Har fosterforeldre partsrettigheter i barnevernssaker?, Kan fosterforeldre klage på vedtak i barnevernet?, Når har et barn partsrettigheter i barnevern?, Hva sier barnevernsloven om partsrettigheter for barn?, Hva er tvisteloven § 36-3?, Hvem kan begjære overprøving av vedtak i barnevernet?, Hva sier barnevernsloven § 12-2 om foreldreansvar?, Når kan foreldre reise søksmål om tilbakeføring?, Har fosterforeldre rett til samvær etter omsorgsovertakelse?, Hva er HR-2004-951-U?, Hva sier HR-2020-523-U om partsrettigheter?, Hvordan behandles samvær i barnevernssaker?, Hvem kan være partshjelper i en barnevernssak?, Hva er barnevernsloven § 14-9 første ledd?, Hvem kan klage på vedtak om flytting av barn?, Hva sier HR-2002-1426 om samværsrett?, Hva er kravene for partsrettigheter i barnevern?, Hva sier barnevernsloven § 5-5 om flytting av barn?, Hvem har rett til å uttale seg i en barnevernssak?, Hva sier HR-2011-2269-A om fosterforeldres samværsrett?, Har barn under 15 år partsrettigheter?, Hvordan vurderes partsrettigheter for barn i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som prosessfullmektig for et barn?, Hva sier HR-2020-305-U om partsrettigheter for barn?, Hva sier HR-2018-922-U om barnets rettigheter?, Hva er partsevne i barnevernssaker?, Har mormor partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvem har rett til samvær etter barnevernets vedtak?, Hva er barnevernsloven § 12-3 første ledd?, Hva sier Prop. 133 L om barnevern?, Hva er kravene for partsrettigheter for foreldre i barnevernet?, Hvem kan reise søksmål om omsorgsovertakelse?, Hvem kan klage på flyttevedtak etter barnevernsloven?, Har fosterforeldre partsrettigheter ved tilbakeføring?, Hva sier HR-2021-1437-A om partsrettigheter for mormor?, Hva er partsrettigheter etter barnevernsloven § 6-3?, Hvordan behandles barn med atferdsvansker i barnevernssaker?, Når kan et barn velge sin prosessfullmektig?, Hva er HR-2014-530?, Hvem har rett til samvær etter flytting av barn?, Hvordan vurderes foreldreansvar i barnevernssaker?, Hva sier barnevernsloven § 14-9 om partsrettigheter?, Hvem har rettslig interesse i barnevernssaker?, Når kan en forelder begjære overprøving av vedtak?, Hva er betydningen av samværsrett i barnevernet?

I barnevernsaker er det sentralt å avklare hvem som anses som parter i saken, ettersom dette avgjør hvem som har rett til å uttale seg, reise søksmål eller begjære overprøving av vedtak. Hovedregelen er at den som et vedtak retter seg mot, har rettslig interesse og dermed er part, jf. tvisteloven § 36-3 annet ledd. I barnevernssaker er det i utgangspunktet barnets foreldre som står sentralt som parter, men det kan også omfatte andre med en særlig tilknytning til barnet. Kommunen har ansvar for å redegjøre for foreldrenes tilknytning til barnet og gi en begrunnelse for hvem som anses som part i saken, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav d.

Foreldreansvar og samværsrett

I vurderingen av partsevne spiller foreldreansvaret og samværsrett en avgjørende rolle. Barnevernsloven § 12-2 fastsetter at den som har foreldreansvar, del i omsorgen eller samværsrett, vil kunne ha rett til å delta i saken. Høyesterett har også avklart at bare foreldre med foreldreansvar og fast eller delt bosted kan reise søksmål om overprøving av vedtak om omsorgsovertakelse eller kreve tilbakeføring, jf. HR-2004-951-U og HR-2020-523-U.

Videre har en forelder med fastsatt samværsrett gjennom barneverns- og helsenemnda alltid partsrettigheter i en sak som reises av den andre forelderen om gyldigheten av omsorgsovertakelsen. Dette er fordi samværsspørsmålet skal prøves subsidiært, og det kan påvirke den andre forelders samværsrett, jf. HR-2002-1426. Partsevne kan også tilkomme andre enn foreldrene, for eksempel dersom en annen part har fått fastsatt samvær gjennom nemnda, jf. HR-2004-1467-U.

Fosterforeldres rolle

Fosterforeldre har en begrenset rolle som parter i barnevernssaker. Selv om de ikke har partsrettigheter i saker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær med de biologiske foreldrene eller tilbakeføring, har de rett til å uttale seg før vedtak om flytting treffes, jf. barnevernsloven § 5-5. De kan også ha rett til samvær etter at et barn har blitt flyttet, jf. HR-2011-2269-A. Barneverns- og helsenemnda kan også gi fosterforeldre mulighet til å klage på vedtak om flytting, jf. barnevernsloven § 9-8.

Barnets partsrettigheter

Barnets rett til å være part i saken er regulert i barnevernsloven § 12-3. Barn som er fylt 15 år og har forståelse for saken, har partsrettigheter. Dette gir dem rett til å delta i prosessen, og de kan selv bestemme hvem som skal oppnevnes som deres prosessfullmektig, jf. Rt-2014-530 avsnitt 15. For barn under 15 år kan det også innvilges partsrettigheter dersom dette er til barnets beste, noe kommunen skal vurdere i sin begjæring om tiltak, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav h.

Rettspraksis har også vist at barnets rettigheter må vurderes nøye i lys av deres alder og situasjon. I HR-2020-305-U ble en beslutning fra lagmannsretten opphevet fordi det ikke ble avklart om barnet ønsket å gjøre bruk av sine partsrettigheter, noe som ble relevant da beslutningen ble tatt like før barnet fylte 15 år.

Partsevne for andre enn foreldrene

Andre personer enn barnets foreldre kan også være parter i en barnevernssak. Høyesterett har i HR-2021-1437-A behandlet en sak hvor en mormor ble vurdert som part. Slik partsevne kan oppstå i tilfeller hvor andre har en nær tilknytning til barnet, og det er nødvendig å avklare deres rettslige rolle.

I sum viser norsk rettspraksis at avklaringen av partsrettigheter i barnevernssaker er kompleks og krever en grundig vurdering av både rettslige og faktiske forhold.

Trenger du bistand i sak mot barnevernet? Trykk her

Hjelp og veiledning til foreldre

av
hjelp til foreldre, veiledning om samvær, samvær og barn, barnevernstjenesten, foreldre og samvær, styrke relasjonen, hjelp i samværssaker, samvær etter omsorgsovertakelse, støtte til foreldre, barnevern og samvær, gjenforening med barnet, hjelpetiltak for samvær, samvær og konflikter, rusproblemer og samvær, psykiske vansker og samvær, samvær og familievernet, BUP og samvær, samvær i praksis, foreldre med behov for hjelp, positivt samvær, barnets beste i samvær, relasjonen mellom barn og foreldre, hjelp til å gjennomføre samvær, tilpasset informasjon om samvær, styrke foreldre-barn relasjonen, hjelp og veiledning i samværssaker, samvær og individuelle behov, støtte til samarbeid med fosterforeldre, hjelp til å bearbeide følelser, hjelpetjenester for foreldre, samvær og foreldres rettigheter

I barnevernet er det en viktig oppgave å sikre at samvær mellom barn og foreldre skjer på en måte som opprettholder og styrker relasjonen mellom dem. Barnevernstjenesten har derfor et ansvar for å tilby hjelp og veiledning til foreldrene slik at samværet blir så positivt og givende som mulig.

Hvorfor er hjelp og veiledning viktig?

Det er flere grunner til at hjelp og veiledning til foreldre i forbindelse med samvær er av betydning. For det første kan samvær være en krevende prosess for både barnet og foreldrene, spesielt hvis det har vært en omsorgsovertakelse eller andre utfordrende situasjoner. Hjelp og veiledning kan bidra til å lette overgangen og sikre at samværet blir så positivt som mulig.

For det andre kan samvær være en mulighet for foreldrene til å jobbe mot gjenforening med barnet sitt. Hjelp og veiledning kan være en støtte i denne prosessen, og bidra til å legge til rette for en vellykket gjenforening.

Hva kan hjelp og veiledning innebære?

Hjelp og veiledning til foreldre i forbindelse med samvær bør tilpasses foreldrenes individuelle behov og situasjon. Dette kan inkludere praktisk og økonomisk hjelp til å gjennomføre samvær, veiledning om hvordan man kan ha gode samvær, støtte til samarbeid med fosterforeldre eller barnevernsinstitusjoner, og hjelp til å bearbeide følelser og reaksjoner.

Det er viktig at foreldrene får informasjon om hvilken hjelp og veiledning som er tilgjengelig, og at de har muligheten til å gi sine egne innspill om hva de føler de trenger.

Hvordan kan hjelp og veiledning til foreldre gjennomføres i praksis?

Hjelp og veiledning til foreldre i forbindelse med samvær kan tilbys av ulike aktører, inkludert barnevernstjenesten, familievernet, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) og andre relevante tjenester.

Når barnevernstjenesten skal vurdere hva slags hjelp og veiledning foreldrene trenger, må de ta hensyn til en rekke faktorer, inkludert årsaken til omsorgsovertakelsen, foreldrenes reaksjoner på situasjonen, og eventuelle konflikter, rusproblemer, psykiske vansker eller andre utfordringer som foreldrene står overfor.

Det er også viktig å ha en åpen dialog med foreldrene om formålet med hjelp og veiledning, og å avklare forventninger til hva som kan oppnås gjennom denne støtten.

Samlet sett er hjelp og veiledning til foreldre en viktig ressurs for å sikre at samvær mellom barn og foreldre blir så positivt og givende som mulig, og at det bidrar til å opprettholde og styrke relasjonen mellom dem.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

av
barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse

av
barnevernsloven, kapittel 7, samvær etter omsorgsovertakelse, barneverns- og helsenemnda, samværsordning, barnets beste, samværsplan, kontakt med foreldre, hovedhensyn, begrensning av samvær, sterke grunner, sperrefrist, barnevernstjenesten, endringer i samvær, nære bånd, familieliv, søskenkontakt, omsorgsovertakelse, rettigheter etter omsorgsovertakelse, samværsordninger, barnets utvikling, kontakt med nærstående, foreldreansvar, barnevernsinstitusjon, klarhet i samvær, samværsbestemmelser, vurdering av samvær, fleksibilitet i samvær, barnets behov, nye regler samvær

I barnevernslovens kapittel 7 finner vi de viktige reglene som gjelder for samvær og kontakt mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Dette kapittelet setter rammene for hvordan barnets rett til å opprettholde bånd til sine foreldre og andre nære personer blir ivaretatt på en best mulig måte.

En sentral bestemmelse i denne sammenhengen er § 7-2. Her fastslås det at barneverns- og helsenemnda skal ta en konkret vurdering av samværet. Samværets omfang og innhold skal tilpasses barnets beste, og hovedhensynet er å sikre barnets rettigheter og utvikling. Det er også nødvendig å ivareta barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde sine bånd.

Det er viktig å merke seg at samværet kan bli begrenset eller til og med falle helt bort dersom det foreligger spesielle og sterke grunner, i tråd med § 7-2. Dette er en viktig mekanisme for å beskytte barnet i situasjoner der samvær kan være skadelig.

En annen endring som den nye loven har innført, er utvidelsen av sperrefristen for samværssaker fra 12 til 18 måneder, i henhold til § 7-4. Dette gir en lengre periode for å vurdere og tilpasse samværsordninger, slik at det blir bedre rom for grundige vurderinger.

§ 7-6 i kapittelet introduserer en ny og viktig bestemmelse. Barnevernstjenesten skal nå utarbeide en plan for samvær og kontakt, og denne planen skal jevnlig vurderes for eventuelle endringer. Det er også verdt å merke seg at denne planen ikke kan påklages. Dette gir forutsigbarhet og klarhet i samværsordningene.

En interessant nyhet i loven er muligheten for barnevernstjenesten til å innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, så lenge dette ikke går på tvers av nemndas vedtak, i henhold til § 7-6. Dette gir en fleksibilitet som kan være til barnets beste.

Når det kommer til søsken og andre nære personer i barnets liv, har loven også blitt mer omfattende. Samværsplanen skal nå inkludere samvær med søsken, samt personer som barnet har et etablert familieliv og nære bånd til, som besteforeldre, tanter og onkler (§§ 7-5 og 7-6).

Det er også interessant å merke seg at selv om barnevernstjenesten har muligheten til å fastsette samvær med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, er dette ikke en plikt, som beskrevet i §§ 7-6, 7-3 og 7-5.

I kapittel 7 av barnevernsloven er det altså en rekke viktige endringer og bestemmelser som skal sørge for at barnets rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse blir godt ivaretatt. Dette kapittelet legger til rette for en grundig vurdering av hvert enkelt barns behov og rettigheter, samtidig som det gir klare retningslinjer for å sikre barnets beste.

Barnevernsloven § 7-6: Barnevernstjenestens planlegging av samvær og kontakt

av
Hva er barnevernslovens krav til samværsplanlegging, Hvordan utfører barnevernstjenesten samværsplanlegging, Hvilke rettigheter har barnet i samværsplanleggingen, Hvordan påvirker samværsplanlegging barnets trivsel, Hva er viktigheten av barnevernstiltak i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanlegging barnets beste, Hva er prosessen for å utarbeide en samværsplan, Hvordan tar barnevernstjenesten hensyn til barnets mening i samværsplanlegging, Hvordan påvirker juridiske rammer samværsplanleggingen, Hva er forskjellen mellom samværsrett og samværsplanlegging, Hvilken rolle spiller familieforbindelser i samværsplanleggingen, Hvordan evaluerer barnevernstjenesten samværsplanens effektivitet, Hva er betydningen av samværsplanlegging for barnets utvikling, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets rettigheter, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets tilknytning, Hvilken rolle spiller samværsplanlegging i omsorgsovertakelse, Hvordan håndterer barnevernstjenesten endringer i samværsplanen, Hva er de vanligste samværsordningene i barnevernet, Hvordan tar samværsplanleggingen hensyn til barnets trivsel og velvære, Hvilken innvirkning har samværsplanlegging på barnets relasjoner, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets behov i samværsplanleggingen, Hva er barnevernshensynets betydning i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen at barnets interesser ivaretas, Hva er de juridiske rammene for samværsplanlegging i barnevernet, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets kontakt med familie, Hvilken rolle spiller samværsplanleggingen i å opprettholde familiebånd, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets psykiske helse, Hva er betydningen av barnets deltakelse i samværsplanlegging, Hvordan håndterer barnevernstjenesten konflikter i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets trygghet og sikkerhet, Hva er de vanligste endringene som kan oppstå i samværsplanen, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets tilpasningsevne i samværsplanleggingen.

Innledning: Barnevernsloven § 7-6 setter rammene for barnevernstjenestens rolle i å utvikle en strukturert plan for samvær og kontakt mellom barnet og dets familie og nære relasjoner. Denne bestemmelsen sikrer ikke bare at barnets rettigheter blir ivaretatt, men også at samværet skjer i tråd med barnets beste.

Barnevernstjenestens plikt og ansvar: I henhold til loven, er det barnevernstjenestens ansvar å utarbeide en detaljert plan for samvær og kontakt etter at barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om samvær. Planen må ta hensyn til barnets individuelle behov og sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte.

Barnets medvirkning: Barnevernstjenesten skal også ta hensyn til barnets mening når planen utformes. Barnet har rett til å delta i prosessen med å planlegge samværet, i henhold til sin alder og modenhet. Dette sikrer at barnets ønsker og behov blir ivaretatt på en adekvat måte.

Utvikling og endringer: Samværsplanen må være fleksibel og kunne tilpasses barnets utvikling og endrede behov over tid. Barnevernstjenesten har plikt til å jevnlig evaluere omstendighetene og vurdere om endringer i samværet er nødvendig. Dette sikrer at barnets beste alltid er i fokus.

Barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt

Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, jf. §§ 7-2, 7-3 og 7-5. Planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt etter § 7-2 eller § 7-3, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak. Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre samværet

Barnevernsloven § 7-5: Betydningen av samvær og kontakt med søsken og andre nærstående i barnevernsloven

av
Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med søsken, Hvilke rettigheter har barnet i samværssaker med nærstående, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær og kontakt med familie, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker, Hvordan påvirker familieforbindelser samværssaker, Hvordan håndterer barnevernet samværssaker, Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk for samvær, Hvordan vurderes barnets trivsel i samværssaker, Hva er betydningen av samvær og kontakt med nær familie, Hvordan fastsettes samværsordninger i barnevernssaker, Hvordan påvirker søskenkontakt barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet ved samvær med søsken, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse samvær med nærstående, Hvordan kan barnevernstiltak påvirke samværssaker, Hvordan ivaretas barnets velvære i samværssaker, Hvilke juridiske rammer gjelder for samvær og kontakt i barnevern, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker, Hvordan håndteres samværssaker etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan vurderes barnets beste i barnevernssaker, Hva er barnevernshensyn ved samvær, Hvordan kan samvær og kontakt bidra til barnets utvikling, Hvilke rettigheter har barnet ved kontakt med familie, Hvordan påvirker barnevernsloven familielivet i samværssaker, Hvordan ivaretas barn og søskens samvær, Hvordan påvirker samvær og tilknytning barnets trivsel og utvikling, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværssaker, Hvordan fastsettes samvær og kontakt med søsken, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær med familie, Hva sier loven om samvær etter omsorgsovertakelse, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker med nær familie, Hvordan håndteres samværssaker med familiemedlemmer etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan samvær og kontakt styrke barnets tilknytning til familien.

Barnevernsloven § 7-5 tar for seg en essensiell aspekt av barnevernet, nemlig hvordan samvær og kontakt med søsken og andre nære familiemedlemmer skal håndteres. Denne bestemmelsen har som formål å sikre at barnet opprettholder og styrker sine bånd til disse viktige relasjonene, samtidig som hensynet til barnets beste ivaretas. Vi skal dykke nærmere inn i denne lovgivningen og dens betydning.

Barnevernstjenestens ansvar: I henhold til § 7-5 er det barnevernstjenestens plikt å sikre at barnet har mulighet til å opprettholde og styrke forbindelsene til både søsken og andre nære familiemedlemmer gjennom samvær og kontakt. Dette understreker viktigheten av at barnet har muligheten til å opprettholde disse nære relasjonene, som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Kriterier for samvær: For at søsken eller andre nærstående skal ha rett til samvær og kontakt med barnet, må to kriterier være oppfylt. Først og fremst må de ha hatt et etablert familieliv med barnet. Dette innebærer blant annet å ha bodd sammen med barnet og å ha en betydelig tilknytning til det over tid. Videre må det også eksistere nære personlige bånd mellom barnet og den aktuelle personen.

Samvær til barnets beste: Det er et gjennomgående prinsipp i barnevernsloven at samvær skal være til barnets beste. Dette betyr at all praksis og beslutninger rundt samvær skal ta hensyn til barnets behov, trivsel og utvikling. Samvær som fastsettes i henhold til § 7-5 skal derfor integreres i barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt, som ytterligere sikrer at barnets interesser blir ivaretatt.

Barnevernsloven § 7-5. Samvær og kontakt med søsken og andre nærstående

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste

Barnevernsloven § 4-2: Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

av
Barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets sikkerhet, barnevernstjenesten, barnevernloven, barnets velferd, foreldres fravær, akutte situasjoner, omsorgsansvar, barnevernsleder, beskyttelsestiltak, barnets trygghet, påtalemyndigheten, akuttvedtak om barn, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem, barnets behov, omsorgsovertakelse av nyfødte, barnets rettigheter, barnevernsavgjørelse, barnevernstjenestens ansvar, barnevernlovgivning, barnets umiddelbare behov, samvær etter omsorgsovertakelse, begjæring til barneverns- og helsenemnda, jurisdiksjon etter Haagkonvensjonen, plasseringsalternativer, omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, internasjonale avtaler for barns beskyttelse.

Barnevernloven har bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse når barnets sikkerhet og velferd står i umiddelbar fare. Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan ta slike avgjørelser når det er en overhengende risiko for at barnet vil lide betydelig skade hvis vedtaket ikke gjennomføres umiddelbart. Disse akuttvedtakene tas med den hensikt å beskytte barnet og sikre dets umiddelbare trygghet.

Ved vurdering av akuttvedtak om omsorgsovertakelse for nyfødte barn, skal det legges spesiell vekt på barnets behov for å være i nærheten av foreldrene umiddelbart etter fødselen. Dette er et viktig aspekt ved beslutningen for å sikre tilknytning og omsorg for det nyfødte barnet.

I tillegg har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er truffet.

Hvis det er behov for ytterligere tiltak etter akuttvedtaket, er barnevernstjenesten forpliktet til å følge opp raskt med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom en slik begjæring ikke er fremmet innen seks uker fra vedtakstidspunktet, bortfaller akuttvedtaket.

Det er også viktig å merke seg at vedtak som gjelder barn med fast bosted i en annen stat, vil bare bortfalle seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter har iverksatt nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å overføre jurisdiksjon etter relevante internasjonale avtaler.

Ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse er det flere plasseringsalternativer som barnevernstjenesten kan vurdere. Dette inkluderer fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, opplærings- eller behandlingsinstitusjoner for barn med nedsatt funksjonsevne og, i spesielle tilfeller, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er viktig å understreke at akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en kraftig inngripen i både barnets og foreldrenes liv, og det tas kun når det er klare indikasjoner på at barnets velvære og sikkerhet er i fare. Akuttvedtakene gjennomføres for å beskytte barnet i en akutt situasjon, og barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets omsorg og velferd etter en slik overtakelse.

Barnevernsloven § 4-2 regulerer akuttvedtak om omsorgsovertakelse og fastsetter klare vilkår og retningslinjer for å sikre barnets trygghet og behov for omsorg. Avgjørelsene blir truffet med stor omhu og i samsvar med gjeldende lovverk og internasjonale forpliktelser for barns rettigheter og beskyttelse.

§ 4-2. Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan også treffe vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter første ledd.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Vedtak som gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat, jf. § 1-2 tredje ledd, faller likevel bort først seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter innen samme frist har gjort ett av følgende:

a.har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak
b.har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

De plasseringsalternativene som fremgår av § 5-3 gjelder tilsvarende ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon