samværsordninger – Ny Barnevernslov

Hvorfor er det viktig å vurdere språklig, kulturell og religiøs bakgrunn?

12. februar 2024 av advokatwulff

Samværsordninger, Foreldres språk og kultur, Kulturell mangfold, Religiøse hensyn, Tolkning i samvær, Barnets identitet, Familiespråk, Kulturelle tradisjoner, Samvær og tradisjoner, Religiøs praksis, Samvær og familiekultur, Barnevernstjenesten, Barnets beste, Språklige utfordringer, Kulturelle ressurser, Religiøs tro, Tolkehjelp i samvær, Kulturell sensitivitet, Samværsvurdering, Kulturell inkludering, Religiøs deltakelse, Foreldrenes ønsker, Språklige barrierer, Kulturell identitet, Religiøse ritualer, Samværsmodell, Kulturbevaring, Religiøse høytider, Samvær og familienettverk, Språklig tilrettelegging

Barnevernstjenesten må anerkjenne at familiene som blir vurdert, kan ha ulike kulturelle og språklige bakgrunner. Dette mangfoldet kan ha betydelig innvirkning på hvordan samvær bør tilrettelegges for å sikre barnets trivsel og velvære. Her er noen viktige hensyn som må tas:

1. Språklig bakgrunn:

Foreldrenes morsmål og familiens daglige språk er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer også kommunikasjonen mellom foreldrene og barnet. Hvis det er språkbarrierer, kan det være nødvendig med tolkebistand for å sikre at kommunikasjonen er klar og effektiv.

2. Kulturell bakgrunn:

Familiens kulturelle bakgrunn inneholder en rikdom av tradisjoner, feiringer og verdier som kan være viktige for barnets identitet og tilhørighet. Barnevernstjenesten må forstå og respektere disse aspektene av familiens liv.

3. Religiøs bakgrunn:

Familiens religiøse tro og praksis kan ha en betydelig innvirkning på barnets liv. Dette kan inkludere deltakelse i religiøse seremonier, ritualer og høytider. Det er viktig å respektere familiens religiøse overbevisning og vurdere hvordan den kan integreres i samværsordningen.

Hvordan tar Barnevernstjenesten hensyn til dette?

For å sikre at språklig, kulturell og religiøs bakgrunn blir riktig vurdert, må barnevernstjenesten være følsom overfor familiens unike situasjon. Dette inkluderer å lytte til foreldrenes ønsker og meninger om hvordan disse elementene skal integreres i samværsordningen.

I tilfeller der språkbarrierer eksisterer, må det vurderes om tolkning er nødvendig for å lette kommunikasjonen mellom barnet og foreldrene. Dette sikrer at barnets stemme blir hørt og forstått på en adekvat måte.

Når det gjelder kulturelle og religiøse hensyn, må barnevernstjenesten arbeide for å finne balansen mellom å ivareta barnets beste og respektere familiens kulturelle og religiøse praksis. Dette kan inkludere å tilrettelegge for deltakelse i spesielle arrangementer eller feiringer.

Barnets reaksjoner på samvær

22. januar 2024 av advokatwulff

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

15. januar 2024 av advokatwulff

barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hva med barnets helse i samværssaker?

8. januar 2024 av advokatwulff

barnets helse, samværssaker, barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, funksjonsnedsettelser, tilrettelegging, omsorgsovertakelse, samværsordninger, helseutfordringer, helsetjenesten, barnets beste, grundig vurdering, samværet, barnets behov, helsekartlegging, samværsvurdering, helsefaktorer, helsevurdering, funksjonshemming, helseaspekter, barns helse, tilpasninger, helseforhold, funksjonshemmelser, helsehensyn, samværshensyn, barnevern, helseundersøkelse, samværsregler, barns trivsel

Barnets helse er en avgjørende faktor når det kommer til å fastsette samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets fysiske og psykiske helse for å sikre at samværet er til barnets beste. Men hvordan påvirker barnets helse egentlig samværsordningene? Og hva skal barnevernstjenesten gjøre for å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser?

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på betydningen av barnets helse i samværssaker og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere dette viktige aspektet.

Barnets helse som faktor

Når barnevernstjenesten vurderer samværsordninger, må de først og fremst kartlegge og dokumentere barnets helse. Dette kan omfatte både psykiske og fysiske helseutfordringer. Hensikten med denne kartleggingen er å forstå om barnets helse kan ha innvirkning på samværet, og i så fall, hvordan det bør tilrettelegges.

Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med helsetjenesten for å få en grundig vurdering av barnets helse. Dette samarbeidet bidrar til å sikre at barnets behov blir riktig forstått og ivaretatt.

Funksjonsnedsettelser og samvær

Noen barn kan ha fysiske, nevropsykologiske eller kognitive funksjonsnedsettelser som påvirker deres evne til å delta i samvær på vanlig måte. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for spesiell tilrettelegging av samværet. Dette kan inkludere tilpasninger som tar hensyn til barnets funksjonsnedsettelser og sikrer en trygg og positiv samværsopplevelse.

Vurderingen av funksjonsnedsettelser bør være grundig og inkludere råd og anbefalinger fra fagpersoner som har kompetanse på området. Målet er å finne løsninger som ivaretar barnets beste samtidig som det gir rom for samvær med foreldrene.

Hvordan involverer Barnevernstjenesten barn og foreldre i vurderingen av samværsordninger?

24. november 2023 av advokatwulff

barnevernstjeneste, samværsordninger, barnets mening, foreldres involvering, barnekonvensjonen, barnets rettigheter, barnets beste, foreldres synspunkter, dialog med foreldre, samværsavtaler, barnevernsloven, barnets deltakelse, barneoppdragelse, foreldreansvar, barnets stemme, barnets medvirkning, samværsprosessen, barns rettigheter, foreldres perspektiv, samarbeid mellom foreldre, barnets ønsker, barnevernsarbeid, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets trivsel, barnets sikkerhet, foreldrenes dialog, barnevernets ansvar, barnets livssituasjon.

Barnevernstjenesten er pålagt å spille en avgjørende rolle i å vurdere og fastsette samværsordninger mellom barn og foreldre når foreldreansvaret er delt eller foreldrene ikke bor sammen. En viktig del av denne prosessen er å aktivt involvere både barnet og foreldrene. Men hvordan gjøres dette på en måte som sikrer barnets rettigheter og tar hensyn til foreldrenes synspunkter? La oss utforske dette nærmere.

Barnets mening som utgangspunkt

En grunnleggende prinsipp i barnevernsloven er at barnets mening skal tillegges stor vekt når samværsordninger vurderes. Dette prinsippet er forankret i FNs barnekonvensjon, som fastslår at barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og at disse meningene skal tas på alvor.

Barnevernstjenesten skal derfor aktivt involvere barnet i prosessen. Dette betyr at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha mulighet til å fritt gi uttrykk for sine synspunkter. Hvordan dette gjøres, avhenger av barnets alder og modenhet, men hovedprinsippet er at barnets stemme skal bli hørt.

Det er viktig å merke seg at barnets mening ikke bare skal være en formell del av prosessen, men også et reelt utgangspunkt for vurderingen av samværsordninger. Barnets ønsker og behov skal veie tungt, og eventuelle begrensninger eller endringer i samvær skal begrunnes grundig når de avviker fra barnets ønsker.

Involverte foreldre i dialog

I tillegg til å involvere barnet, har også foreldrene en sentral rolle i vurderingen av samværsordninger. Barnevernstjenesten skal aktivt invitere foreldrene til dialog om samværsordningen. Dette innebærer å lytte til foreldrenes synspunkter, bekymringer og ønsker.

Det er viktig å merke seg at selv om barnets mening skal være utgangspunktet, er også foreldrenes perspektiv viktig. Foreldrene kjenner barnet best, og deres innsikt kan bidra til å finne løsninger som ivaretar barnets beste.

Dialogen med foreldrene bør være preget av åpenhet og respekt. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at foreldrene kan uttrykke seg fritt og trygt. Samtidig skal tjenesten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og bidra til å skape en god samværsordning.

Hvordan kan barnevernstjenesten sikre at barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn blir ivaretatt når samværsordninger vurderes?

9. november 2023 av advokatwulff

Samværsordninger, Barnets kulturelle bakgrunn, Barnets språklige identitet, Religiøse hensyn i samvær, Barnevernstjenesten, Trosfrihet for barn, Kulturell tilhørighet, Samiske barns rettigheter, Tilrettelegging for samvær, Barnets beste i samvær, Språklig mangfold, Religiøs frihet for barn, Kulturell bevaring, Samværsplanlegging, Barnets rettigheter, Kulturarv i samvær, Språkutvikling hos barn, Barnevernstiltak, Religion i barnevernsaker, Kulturell identitet, Barnets selvbestemmelse, Minoritetskulturer, Kultursensitivitet, Barns tro og verdier, Kulturbevaring i samvær, Samvær med tolk, Samværsjusteringer, Trosopplæring for barn, Barnets kulturarv, Kulturell inkludering

Når vi diskuterer samværsordninger for barn i barnevernsaker, er det avgjørende å huske på at hvert barn er unikt, med sin egen språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn. Barnevernstjenesten har et ansvar for å sikre at disse viktige aspektene av barnets identitet blir ivaretatt i alle faser av saken. Men hvordan kan dette gjøres i praksis?

Kartlegging av Barnets og Familiens Bakgrunn

En grundig kartlegging og dokumentasjon av barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn er det første skrittet. Dette inkluderer å forstå barnets egne oppfatninger om sin bakgrunn og hvordan dette skal tas hensyn til i samværsordningen. Det er like viktig å undersøke familiens språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn og foreldrenes meninger om hvordan dette skal integreres i samværet. Dersom det er behov for tolk under samværet, må dette også vurderes grundig.

Språklig og Kulturell Bakgrunn

For å sikre at barnets språklige og kulturelle bakgrunn blir ivaretatt, må barnevernstjenesten vurdere hvordan samværet kan tilrettelegges. Dette inkluderer støtte for barnets utvikling av språklig og kulturell identitet, spesielt hvis barnet har begrenset samvær med foreldrene. Det er også viktig å gi særlig oppmerksomhet til samiske barn og deres rettigheter til å bevare og utvikle sin kultur og språk.

Religiøs Bakgrunn

Religiøs bakgrunn er en annen viktig faktor som må tas i betraktning. Barn har rett til trosfrihet, men samtidig har foreldre rett og plikt til å veilede barna i samsvar med deres utvikling. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samværet kan tilrettelegges for å la barnet delta i religiøse aktiviteter eller arrangementer hvis det er i tråd med barnets beste og ikke i konflikt med omsorgsplikten.

Når Barnet Ikke Ønsker å Ivareta Sin Bakgrunn

Det er tilfeller der barnet selv ikke ønsker å ivareta sin språklige, kulturelle eller religiøse bakgrunn. I slike tilfeller må barnevernstjenesten undersøke nærmere og dokumentere årsakene bak dette valget. Barnets mening må veie tungt i vurderingen, men det er viktig å ha et langsiktig perspektiv og vurdere hva som vil være i barnets beste på lengre sikt.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

8. november 2023 av advokatwulff

barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Barnevernssak eller barnelovssak?

24. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, barnelov, foreldrekonflikt, barnevernsansvar, grensearbeid, barnevernets ansvar, samværskonflikter, omsorgssvikt, barnets situasjon, psykisk vold, beskyldninger, bekymringer, handlingsrom, barnevernets mandat, barnevernets rolle, voldsbegrep, foreldreberetninger, barneperspektiv, foreldreperspektiv, foreldrenes bekymringer, kategoriseringsarbeid, foreldrefokus, fokus på barnet, barnevernets praksis, samværsordninger, barnefordelingssaker, barnefordeling, rettssaker, foreldreansvar, tilsyn ved samvær, maktesløshetAdvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Foreldrekonflikter kan utgjøre en kompleks og følelsesladet situasjon for familier. I mange tilfeller reiser slike konflikter spørsmål om når og hvordan barnevernet bør gripe inn. Skal det betraktes som en barnevernssak, eller er det snakk om en sak som faller inn under barneloven? Dette er et spørsmål som ikke alltid har en enkel løsning, og det er avhengig av flere faktorer og vurderinger.

Når nye bekymringsmeldinger kommer inn, står barnevernet overfor utfordringen med å avgjøre om foreldrekonflikten er en sak som angår barnets velferd og omsorg, eller om den primært involverer foreldrene selv. Noen ganger blir foreldre henvist til andre instanser som familievernet, advokater eller domstolen, særlig hvis konflikten ikke umiddelbart truer barnets velvære.

Grensedragningen mellom barneloven og barnevernloven er ikke alltid klar for saksbehandlerne, og det krever en individuell vurdering av hver sak. Vurderingene er ofte preget av informasjon om foreldrenes omsorgsevne og barnets situasjon. Saker der det er bekymring for alvorlige forhold som rusmisbruk, vold, overgrep eller psykiatriske problemer hos foreldrene, faller mer naturlig inn under barnevernets ansvarsområde.

De mest utfordrende situasjonene oppstår i saker der konflikten mellom foreldrene er mer «ren», for eksempel vedvarende uenighet om samvær og bosted, samt store samarbeidsproblemer. I slike tilfeller kan det være vanskelig å fastsette klare grenser for når barnevernet bør gripe inn. Noen saksbehandlere mener at det er viktig å se på hvordan konflikten påvirker barnet, for eksempel om barnet viser symptomer på stress eller andre tegn på at omsorgssituasjonen er problematisk.

Rusmisbruk og andre alvorlige bekymringer hos foreldre kan noen ganger være et «trumfkort» som utløser barnevernets inngripen. Dette er lettere å vurdere enn situasjoner der konflikten i seg selv er det sentrale problemet. Her blir informasjon om hvordan barnet påvirkes av konflikten, barnets involvering i konflikten og foreldrenes innsats for å løse situasjonen viktige faktorer.

Det er også en utfordring når foreldre kommer med motstridende påstander om omsorgssvikt, og saksbehandlerne må vurdere hva som er reelle bekymringer og hva som kan være falske beskyldninger. Dette er spesielt problematisk når det er mye informasjon fra begge foreldrene, og saksbehandlerne har vanskelig for å avgjøre hvem som snakker sant.

Det er viktig å erkjenne at barnevernets handlingsrom er begrenset av juridiske rammer, spesielt når det gjelder å gripe inn i saker som angår barnelovens områder, som bosted og samvær. Dette kan føre til frustrasjon og maktesløshet hos saksbehandlere i barnevernet når de står overfor utfordrende situasjoner der barnets beste tilsier en annen handling enn hva loven tillater.

Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse

5. oktober 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, kapittel 7, samvær etter omsorgsovertakelse, barneverns- og helsenemnda, samværsordning, barnets beste, samværsplan, kontakt med foreldre, hovedhensyn, begrensning av samvær, sterke grunner, sperrefrist, barnevernstjenesten, endringer i samvær, nære bånd, familieliv, søskenkontakt, omsorgsovertakelse, rettigheter etter omsorgsovertakelse, samværsordninger, barnets utvikling, kontakt med nærstående, foreldreansvar, barnevernsinstitusjon, klarhet i samvær, samværsbestemmelser, vurdering av samvær, fleksibilitet i samvær, barnets behov, nye regler samvær

I barnevernslovens kapittel 7 finner vi de viktige reglene som gjelder for samvær og kontakt mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Dette kapittelet setter rammene for hvordan barnets rett til å opprettholde bånd til sine foreldre og andre nære personer blir ivaretatt på en best mulig måte.

En sentral bestemmelse i denne sammenhengen er § 7-2. Her fastslås det at barneverns- og helsenemnda skal ta en konkret vurdering av samværet. Samværets omfang og innhold skal tilpasses barnets beste, og hovedhensynet er å sikre barnets rettigheter og utvikling. Det er også nødvendig å ivareta barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde sine bånd.

Det er viktig å merke seg at samværet kan bli begrenset eller til og med falle helt bort dersom det foreligger spesielle og sterke grunner, i tråd med § 7-2. Dette er en viktig mekanisme for å beskytte barnet i situasjoner der samvær kan være skadelig.

En annen endring som den nye loven har innført, er utvidelsen av sperrefristen for samværssaker fra 12 til 18 måneder, i henhold til § 7-4. Dette gir en lengre periode for å vurdere og tilpasse samværsordninger, slik at det blir bedre rom for grundige vurderinger.

§ 7-6 i kapittelet introduserer en ny og viktig bestemmelse. Barnevernstjenesten skal nå utarbeide en plan for samvær og kontakt, og denne planen skal jevnlig vurderes for eventuelle endringer. Det er også verdt å merke seg at denne planen ikke kan påklages. Dette gir forutsigbarhet og klarhet i samværsordningene.

En interessant nyhet i loven er muligheten for barnevernstjenesten til å innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, så lenge dette ikke går på tvers av nemndas vedtak, i henhold til § 7-6. Dette gir en fleksibilitet som kan være til barnets beste.

Når det kommer til søsken og andre nære personer i barnets liv, har loven også blitt mer omfattende. Samværsplanen skal nå inkludere samvær med søsken, samt personer som barnet har et etablert familieliv og nære bånd til, som besteforeldre, tanter og onkler (§§ 7-5 og 7-6).

Det er også interessant å merke seg at selv om barnevernstjenesten har muligheten til å fastsette samvær med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, er dette ikke en plikt, som beskrevet i §§ 7-6, 7-3 og 7-5.

I kapittel 7 av barnevernsloven er det altså en rekke viktige endringer og bestemmelser som skal sørge for at barnets rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse blir godt ivaretatt. Dette kapittelet legger til rette for en grundig vurdering av hvert enkelt barns behov og rettigheter, samtidig som det gir klare retningslinjer for å sikre barnets beste.

Barnevernsloven § 7-6: Barnevernstjenestens planlegging av samvær og kontakt

15. februar 202428. februar 2023 av advokatwulff

Hva er barnevernslovens krav til samværsplanlegging, Hvordan utfører barnevernstjenesten samværsplanlegging, Hvilke rettigheter har barnet i samværsplanleggingen, Hvordan påvirker samværsplanlegging barnets trivsel, Hva er viktigheten av barnevernstiltak i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanlegging barnets beste, Hva er prosessen for å utarbeide en samværsplan, Hvordan tar barnevernstjenesten hensyn til barnets mening i samværsplanlegging, Hvordan påvirker juridiske rammer samværsplanleggingen, Hva er forskjellen mellom samværsrett og samværsplanlegging, Hvilken rolle spiller familieforbindelser i samværsplanleggingen, Hvordan evaluerer barnevernstjenesten samværsplanens effektivitet, Hva er betydningen av samværsplanlegging for barnets utvikling, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets rettigheter, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets tilknytning, Hvilken rolle spiller samværsplanlegging i omsorgsovertakelse, Hvordan håndterer barnevernstjenesten endringer i samværsplanen, Hva er de vanligste samværsordningene i barnevernet, Hvordan tar samværsplanleggingen hensyn til barnets trivsel og velvære, Hvilken innvirkning har samværsplanlegging på barnets relasjoner, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets behov i samværsplanleggingen, Hva er barnevernshensynets betydning i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen at barnets interesser ivaretas, Hva er de juridiske rammene for samværsplanlegging i barnevernet, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets kontakt med familie, Hvilken rolle spiller samværsplanleggingen i å opprettholde familiebånd, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets psykiske helse, Hva er betydningen av barnets deltakelse i samværsplanlegging, Hvordan håndterer barnevernstjenesten konflikter i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets trygghet og sikkerhet, Hva er de vanligste endringene som kan oppstå i samværsplanen, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets tilpasningsevne i samværsplanleggingen.

Innledning: Barnevernsloven § 7-6 setter rammene for barnevernstjenestens rolle i å utvikle en strukturert plan for samvær og kontakt mellom barnet og dets familie og nære relasjoner. Denne bestemmelsen sikrer ikke bare at barnets rettigheter blir ivaretatt, men også at samværet skjer i tråd med barnets beste.

Barnevernstjenestens plikt og ansvar: I henhold til loven, er det barnevernstjenestens ansvar å utarbeide en detaljert plan for samvær og kontakt etter at barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om samvær. Planen må ta hensyn til barnets individuelle behov og sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte.

Barnets medvirkning: Barnevernstjenesten skal også ta hensyn til barnets mening når planen utformes. Barnet har rett til å delta i prosessen med å planlegge samværet, i henhold til sin alder og modenhet. Dette sikrer at barnets ønsker og behov blir ivaretatt på en adekvat måte.

Utvikling og endringer: Samværsplanen må være fleksibel og kunne tilpasses barnets utvikling og endrede behov over tid. Barnevernstjenesten har plikt til å jevnlig evaluere omstendighetene og vurdere om endringer i samværet er nødvendig. Dette sikrer at barnets beste alltid er i fokus.

Barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt

Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, jf. §§ 7-2, 7-3 og 7-5. Planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt etter § 7-2 eller § 7-3, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak. Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre samværet

Barnevernsloven § 7-5: Betydningen av samvær og kontakt med søsken og andre nærstående i barnevernsloven

15. februar 202427. februar 2023 av advokatwulff

Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med søsken, Hvilke rettigheter har barnet i samværssaker med nærstående, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær og kontakt med familie, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker, Hvordan påvirker familieforbindelser samværssaker, Hvordan håndterer barnevernet samværssaker, Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk for samvær, Hvordan vurderes barnets trivsel i samværssaker, Hva er betydningen av samvær og kontakt med nær familie, Hvordan fastsettes samværsordninger i barnevernssaker, Hvordan påvirker søskenkontakt barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet ved samvær med søsken, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse samvær med nærstående, Hvordan kan barnevernstiltak påvirke samværssaker, Hvordan ivaretas barnets velvære i samværssaker, Hvilke juridiske rammer gjelder for samvær og kontakt i barnevern, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker, Hvordan håndteres samværssaker etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan vurderes barnets beste i barnevernssaker, Hva er barnevernshensyn ved samvær, Hvordan kan samvær og kontakt bidra til barnets utvikling, Hvilke rettigheter har barnet ved kontakt med familie, Hvordan påvirker barnevernsloven familielivet i samværssaker, Hvordan ivaretas barn og søskens samvær, Hvordan påvirker samvær og tilknytning barnets trivsel og utvikling, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværssaker, Hvordan fastsettes samvær og kontakt med søsken, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær med familie, Hva sier loven om samvær etter omsorgsovertakelse, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker med nær familie, Hvordan håndteres samværssaker med familiemedlemmer etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan samvær og kontakt styrke barnets tilknytning til familien.

Barnevernsloven § 7-5 tar for seg en essensiell aspekt av barnevernet, nemlig hvordan samvær og kontakt med søsken og andre nære familiemedlemmer skal håndteres. Denne bestemmelsen har som formål å sikre at barnet opprettholder og styrker sine bånd til disse viktige relasjonene, samtidig som hensynet til barnets beste ivaretas. Vi skal dykke nærmere inn i denne lovgivningen og dens betydning.

Barnevernstjenestens ansvar: I henhold til § 7-5 er det barnevernstjenestens plikt å sikre at barnet har mulighet til å opprettholde og styrke forbindelsene til både søsken og andre nære familiemedlemmer gjennom samvær og kontakt. Dette understreker viktigheten av at barnet har muligheten til å opprettholde disse nære relasjonene, som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Kriterier for samvær: For at søsken eller andre nærstående skal ha rett til samvær og kontakt med barnet, må to kriterier være oppfylt. Først og fremst må de ha hatt et etablert familieliv med barnet. Dette innebærer blant annet å ha bodd sammen med barnet og å ha en betydelig tilknytning til det over tid. Videre må det også eksistere nære personlige bånd mellom barnet og den aktuelle personen.

Samvær til barnets beste: Det er et gjennomgående prinsipp i barnevernsloven at samvær skal være til barnets beste. Dette betyr at all praksis og beslutninger rundt samvær skal ta hensyn til barnets behov, trivsel og utvikling. Samvær som fastsettes i henhold til § 7-5 skal derfor integreres i barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt, som ytterligere sikrer at barnets interesser blir ivaretatt.

Barnevernsloven § 7-5. Samvær og kontakt med søsken og andre nærstående

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste

Barnevernsloven § 7-3: Retten til samvær og kontakt med andre enn foreldre i barnevernsloven

15. februar 202425. februar 2023 av advokatwulff

Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med andre enn foreldre, Hvilke rettigheter har besteforeldre i barnevernssaker, Hvordan kan steforeldre få samvær med barnet etter omsorgsovertakelse, Hva sier loven om nær tilknytning til barnet, Hvilke vilkår må oppfylles for å kreve samvær med barnet, Hva er betydningen av barnets beste i samværssaker, Hva sier rettssikkerheten om samværsretten til andre omsorgspersoner, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel, Hvilke rettigheter har andre omsorgspersoner i barnevernssaker, Hvordan påvirker samværsretten barnets livskvalitet, Hvordan kan samværsrettigheter for besteforeldre sikres juridisk, Hva er betydningen av barnets tilknytning til andre omsorgspersoner, Hvordan kan samvær med andre enn foreldre påvirke barnets utvikling, Hva sier loven om barnets rett til å opprettholde familieforbindelser, Hvordan kan barnets beste ivaretas i samværsordninger med andre enn foreldre, Hvilken betydning har stabilitet for samværsrettigheter, Hvordan kan samværsretten til andre omsorgspersoner påvirke barneomsorg, Hvilke utfordringer kan oppstå ved samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan samværsretten til søsken ivaretas, Hva sier juridisk praksis om samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan adopsjon påvirke samvær med tidligere omsorgspersoner, Hvilke juridiske rettigheter har barnet i samværssaker, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets behov, Hvordan kan barnets rett til medvirkning ivaretas i samværssaker, Hva er betydningen av barnets ønsker i samværssaker, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel og utvikling, Hvilke konsekvenser kan manglende samvær med andre enn foreldre ha for barnet, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets alder og modenhet, Hvordan kan barnets rett til familieforbindelser ivaretas i samværssaker, Hvordan kan barnets trivsel og trygghet sikres i samværssaker med andre omsorgspersoner.

Barnevernsloven § 7-3 adresserer en viktig dimensjon av samvær og kontakt i tilfeller der foreldre ikke er til stede eller ikke er i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Denne bestemmelsen gir andre omsorgspersoner en rett til å kreve samvær med barnet, og fastsetter betingelsene for dette samværet. Vi skal undersøke nærmere hva loven sier om denne rettigheten og hvilke implikasjoner den har for de involverte partene.

Hvem kan kreve samvær?: I henhold til § 7-3 i barnevernsloven har personer som tidligere har ivaretatt omsorgen for barnet, rett til å kreve samvær med barnet etter en omsorgsovertakelse. Dette gjelder også personer som barnet har en nært tilknytning til, for eksempel besteforeldre eller steforeldre, under visse betingelser.

Vilkår for samvær: For at andre enn foreldrene skal kunne kreve samvær med barnet, må visse vilkår være oppfylt. Dette inkluderer situasjoner der en eller begge foreldrene er avdøde, eller der det er fastsatt at barnet ikke skal ha samvær med foreldrene, eller at samværet skal være svært begrenset. Disse betingelsene er avgjørende for å sikre barnets trivsel og trygghet, samtidig som de tar hensyn til barnets beste.

Formål og betydning: Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at barnet opprettholder viktige relasjoner og bånd til personer som har vært betydningsfulle omsorgspersoner før omsorgsovertakelsen. Dette kan bidra til å gi barnet en trygg og stabil oppvekst, selv i en situasjon der foreldrene ikke kan ivareta omsorgen.

Barnevernsloven § 7-3. Vedtak om samvær og kontakt med andre enn foreldre

Andre som har ivaretatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, kan kreve at barneverns- og helsenemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være.

Andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at nemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

a.	en av eller begge foreldrene er døde

b.	det er fastsatt at barn og foreldre ikke skal ha samvær eller svært begrenset samvær