samværsvurdering – Ny Barnevernslov

Hvorfor er det viktig å vurdere språklig, kulturell og religiøs bakgrunn?

12. februar 2024 av advokatwulff

Samværsordninger, Foreldres språk og kultur, Kulturell mangfold, Religiøse hensyn, Tolkning i samvær, Barnets identitet, Familiespråk, Kulturelle tradisjoner, Samvær og tradisjoner, Religiøs praksis, Samvær og familiekultur, Barnevernstjenesten, Barnets beste, Språklige utfordringer, Kulturelle ressurser, Religiøs tro, Tolkehjelp i samvær, Kulturell sensitivitet, Samværsvurdering, Kulturell inkludering, Religiøs deltakelse, Foreldrenes ønsker, Språklige barrierer, Kulturell identitet, Religiøse ritualer, Samværsmodell, Kulturbevaring, Religiøse høytider, Samvær og familienettverk, Språklig tilrettelegging

Barnevernstjenesten må anerkjenne at familiene som blir vurdert, kan ha ulike kulturelle og språklige bakgrunner. Dette mangfoldet kan ha betydelig innvirkning på hvordan samvær bør tilrettelegges for å sikre barnets trivsel og velvære. Her er noen viktige hensyn som må tas:

1. Språklig bakgrunn:

Foreldrenes morsmål og familiens daglige språk er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer også kommunikasjonen mellom foreldrene og barnet. Hvis det er språkbarrierer, kan det være nødvendig med tolkebistand for å sikre at kommunikasjonen er klar og effektiv.

2. Kulturell bakgrunn:

Familiens kulturelle bakgrunn inneholder en rikdom av tradisjoner, feiringer og verdier som kan være viktige for barnets identitet og tilhørighet. Barnevernstjenesten må forstå og respektere disse aspektene av familiens liv.

3. Religiøs bakgrunn:

Familiens religiøse tro og praksis kan ha en betydelig innvirkning på barnets liv. Dette kan inkludere deltakelse i religiøse seremonier, ritualer og høytider. Det er viktig å respektere familiens religiøse overbevisning og vurdere hvordan den kan integreres i samværsordningen.

Hvordan tar Barnevernstjenesten hensyn til dette?

For å sikre at språklig, kulturell og religiøs bakgrunn blir riktig vurdert, må barnevernstjenesten være følsom overfor familiens unike situasjon. Dette inkluderer å lytte til foreldrenes ønsker og meninger om hvordan disse elementene skal integreres i samværsordningen.

I tilfeller der språkbarrierer eksisterer, må det vurderes om tolkning er nødvendig for å lette kommunikasjonen mellom barnet og foreldrene. Dette sikrer at barnets stemme blir hørt og forstått på en adekvat måte.

Når det gjelder kulturelle og religiøse hensyn, må barnevernstjenesten arbeide for å finne balansen mellom å ivareta barnets beste og respektere familiens kulturelle og religiøse praksis. Dette kan inkludere å tilrettelegge for deltakelse i spesielle arrangementer eller feiringer.

Barnets reaksjoner på samvær

22. januar 2024 av advokatwulff

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

15. januar 2024 av advokatwulff

barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hva med barnets helse i samværssaker?

8. januar 2024 av advokatwulff

barnets helse, samværssaker, barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, funksjonsnedsettelser, tilrettelegging, omsorgsovertakelse, samværsordninger, helseutfordringer, helsetjenesten, barnets beste, grundig vurdering, samværet, barnets behov, helsekartlegging, samværsvurdering, helsefaktorer, helsevurdering, funksjonshemming, helseaspekter, barns helse, tilpasninger, helseforhold, funksjonshemmelser, helsehensyn, samværshensyn, barnevern, helseundersøkelse, samværsregler, barns trivsel

Barnets helse er en avgjørende faktor når det kommer til å fastsette samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets fysiske og psykiske helse for å sikre at samværet er til barnets beste. Men hvordan påvirker barnets helse egentlig samværsordningene? Og hva skal barnevernstjenesten gjøre for å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser?

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på betydningen av barnets helse i samværssaker og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere dette viktige aspektet.

Barnets helse som faktor

Når barnevernstjenesten vurderer samværsordninger, må de først og fremst kartlegge og dokumentere barnets helse. Dette kan omfatte både psykiske og fysiske helseutfordringer. Hensikten med denne kartleggingen er å forstå om barnets helse kan ha innvirkning på samværet, og i så fall, hvordan det bør tilrettelegges.

Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med helsetjenesten for å få en grundig vurdering av barnets helse. Dette samarbeidet bidrar til å sikre at barnets behov blir riktig forstått og ivaretatt.

Funksjonsnedsettelser og samvær

Noen barn kan ha fysiske, nevropsykologiske eller kognitive funksjonsnedsettelser som påvirker deres evne til å delta i samvær på vanlig måte. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for spesiell tilrettelegging av samværet. Dette kan inkludere tilpasninger som tar hensyn til barnets funksjonsnedsettelser og sikrer en trygg og positiv samværsopplevelse.

Vurderingen av funksjonsnedsettelser bør være grundig og inkludere råd og anbefalinger fra fagpersoner som har kompetanse på området. Målet er å finne løsninger som ivaretar barnets beste samtidig som det gir rom for samvær med foreldrene.

Tilsyn: Hvordan hensynta barnets trygghet under samvær?

5. desember 2023 av advokatwulff

Tilsyn, Barnets trygghet, Samværssituasjoner, Barnevernstjenesten, Beskytte barnet, Foreldre rettigheter, Samvær med barn, Tilsynsordning, Barnevernsansvar, Risiko for barn, Psykiske lidelser, Barnets helse, Beskytte barnets beste, Rettigheter under samvær, Grunn til tilsyn, Trygghet under samvær, Tilsynsbehov, Rettferdig tilsyn, Rett til tilsyn, Sikre samvær, Tilsynsmandat, Tilsynsbeslutning, Vurdering av tilsyn, Beslutning om tilsyn, Bortføringsfare, Rettigheter ved tilsyn, Barnevernsbeslutning, Tilsynsprosessen, Samværsvurdering, Tilsynsrollen, Tilsynskompetanse.

Når samværsordninger vurderes, er barnets trygghet og velvære av aller høyeste prioritet. Barn skal ikke utsettes for en urimelig belastning eller risiko som kan skade deres helse og utvikling. I slike tilfeller må barnevernstjenesten nøye vurdere behovet for tilsyn. Men hva innebærer egentlig tilsyn, og hvordan sikrer vi barnets beste?

Formålet med tilsyn

Tilsyn har som hovedmål å beskytte barnet, slik at de kan føle seg trygge under samvær med foreldrene eller andre personer som barnet skal ha kontakt med. Dette kan bidra til å redusere risikoen for at barnet utsettes for en urimelig belastning, og at samværet ikke skader barnets helse og utvikling.

Begrunnelse for Tilsyn

Enhver beslutning om tilsyn må være grundig og konkret begrunnet. Det er ikke tilstrekkelig å basere beslutningen på generelle betraktninger. Både barnet og foreldrene skal involveres i vurderingen av behovet for tilsyn og hvordan det bør gjennomføres. Begrunnelsen for tilsyn kan variere, men den må alltid være knyttet til konkrete forhold eller opplysninger i saken. Noen av de vanligste årsakene til tilsyn inkluderer:

Vold eller seksuelle overgrep: Hvis det er mistanke om at barnet kan bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep under samvær, vil tilsyn ofte være nødvendig.
Foreldres evne til omsorg: Dersom foreldrene ikke kan gi barnet nødvendig omsorg og trygghet under samvær, må tilsyn vurderes.
Rusmisbruk eller psykiske lidelser: Dersom foreldrene sliter med rusmisbruk eller psykiske lidelser som kan påvirke deres evne til å ivareta barnets trygghet, kan tilsyn være nødvendig.
Bortføringsfare: Hvis det er risiko for at foreldrene kan bortføre barnet under samvær, er tilsyn ofte påkrevd.

Mandat for Tilsynspersonen

For å sikre at tilsyn gjennomføres på en hensiktsmessig måte, bør barnevernstjenesten utarbeide et mandat for tilsynspersonen. Dette mandatet skal beskrive tilsynspersonens rolle og ansvar under samvær. Det kan inkludere spørsmål som:

Hvilken rolle og posisjon skal tilsynspersonen ha under samværet?
Skal tilsynspersonen være til stede under hele samværet, eller er det tilstrekkelig å observere visse deler av det?
Hvilken kompetanse bør tilsynspersonen ha?
Under hvilke omstendigheter kan tilsynspersonen gripe inn for å beskytte barnet?

Dette mandatet skal ikke være statisk, men evalueres jevnlig for å tilpasses endringer i samværssituasjonen.

Tilsyn er en viktig del av barnevernets ansvar for å beskytte barnets beste under samværssituasjoner som kan være utfordrende. Det er avgjørende at tilsyn gjennomføres på en måte som ivaretar barnets trygghet og behov, samtidig som det sikrer foreldrenes rettigheter. Dette krever grundige vurderinger, god kommunikasjon med alle involverte parter, og en fortløpende evaluering av tilsynsordningen for å sikre barnets beste.

Hvordan påvirker foreldrenes forhold til barnet samværsordningen?

21. november 2023 av advokatwulff

foreldrenes relasjon til barnet, samværsordning, barnets beste, barnevernstjenesten, barnets alder, kvalitet på relasjonen, varighet av relasjonen, foreldrenes beskrivelse, barnets trivsel, barnets utvikling, omsorgspersoner, små barn, konfliktfylt relasjon, trygg relasjon, bekymring hos barnet, foreldre-barn relasjon, barnevern, samværsvurdering, foreldreansvar, kontakt med foreldrene, barnets velvære, foreldrerollen, omsorg og støtte, familierett, juridisk vurdering, barnets behov, vurdering av samvær, vurdering av foreldrenes relasjon, barnets omsorg, foreldrekonflikter, barnets trivsel og utvikling.

Foreldrenes relasjon til barnet er en av de mest sentrale faktorene som påvirker samværsordningen når barnevernstjenesten vurderer hva som er til barnets beste. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan foreldrenes relasjon til barnet kan ha betydning for samværsordningen, og hvilke forhold som spiller en rolle i denne vurderingen.

Barnets alder er en viktig faktor å ta hensyn til når man vurderer foreldrenes relasjon til barnet. Små barn er ofte mer avhengige av nære omsorgspersoner, som foreldrene, for sin daglige trivsel og utvikling. Derfor kan kvaliteten på relasjonen mellom foreldrene og barnet ha stor innvirkning på barnets velvære. For små barn kan selv korte perioder uten kontakt med foreldrene være betydningsfulle.

Kvaliteten på relasjonen mellom foreldrene og barnet er også avgjørende. En trygg, kjærlig og støttende relasjon kan bidra positivt til barnets trivsel og utvikling. Derimot kan en konfliktfylt eller vanskelig relasjon ha motsatt effekt og skape usikkerhet og bekymring hos barnet.

Varigheten av relasjonen spiller også en viktig rolle. Jo lenger tid foreldrene har hatt omsorg for barnet, jo dypere kan båndet mellom dem være. Et langvarig forhold kan være en sterk faktor for å opprettholde samvær mellom barnet og foreldrene.

Hvordan foreldrene selv beskriver sin relasjon til barnet er en subjektiv, men likevel verdifull faktor. Foreldrenes egne opplevelser og tanker om sitt forhold til barnet kan gi innsikt i deres evne til å tilby omsorg og støtte.

I praksis innebærer barnevernstjenestens vurdering av foreldrenes relasjon til barnet en grundig gjennomgang av de nevnte faktorene. Formålet er å fastslå hva som er til barnets beste når det gjelder samværsordningen. Dette kan variere fra sak til sak, avhengig av barnets individuelle behov og situasjon.

Samlet sett er foreldrenes relasjon til barnet en avgjørende faktor i vurderingen av samværsordningen. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets beste, og dette inkluderer å ta hensyn til hvordan foreldrenes forhold til barnet påvirker barnets trivsel og utvikling.

Foreldrenes ressurser og utfordringer: En vurdering av betydningen for samværsordningen

17. november 2023 av advokatwulff

foreldre ressurser og utfordringer, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barnets beste, omsorgsovertakelse, samværsordning, foreldrenes situasjon, samværskartlegging, hjelp og veiledning, barnevernssaker, samvær med barn, foreldreinvolvering, barnets rettigheter, samværsprosessen, barnets trygghet, ressursvurdering, utfordringsvurdering, barnevernsundersøkelse, samværsplanlegging, foreldresynspunkter, samarbeid i barnevern, vurdering av samvær, barnets trivsel, samværsforhold, samværsproblemer, foreldreansvar, barnets omsorgspersoner, samværsrutiner, barnevernstiltak, samværsresultater.

Når det kommer til samværsordninger i barnevernssaker, er det avgjørende å vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer nøye. Dette er en kompleks og sensitiv prosess som krever grundig kartlegging og dokumentasjon. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av foreldrenes ressurser og utfordringer for samværsordningen og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere denne vurderingen.

Kartlegging av foreldrenes ressurser og utfordringer

Barnevernstjenesten har ansvaret for å undersøke og vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan påvirke samværsordningen. Dette krever grundig innsamling av informasjon fra ulike kilder. Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider med relevante instanser og personer for å få et helhetlig bilde av foreldrenes situasjon.

Noen av de sentrale temaene som må kartlegges inkluderer:

Foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær: Barnevernstjenesten må identifisere de positive elementene og ressursene som foreldrene kan bidra med i samværet med barnet.
Årsaken til omsorgsovertakelsen: Det er viktig å forstå hvorfor omsorgsovertakelsen skjedde og vurdere om de samme utfordringene fortsatt er relevante for samværet.
Tiltak før omsorgsovertakelse: Hvis det har vært forsøkt tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, må resultatene av disse tiltakene vurderes.
Foreldrenes forståelse av samvær: Barnevernstjenesten må også undersøke hvordan foreldrene oppfatter begrepet samvær og hva de anser som gode samværsforhold for barnet.
Behov for hjelp og veiledning: Til slutt må barnevernstjenesten vurdere foreldrenes behov for hjelp og veiledning for å sikre at samværsordningen blir så trygg og positiv som mulig.

Innhenting av informasjon

For å få et fullstendig bilde av foreldrenes ressurser og utfordringer, er det viktig å innhente informasjon fra ulike kilder. Dette kan inkludere helsepersonell, skolepersonell, psykologer, og andre som har hatt kontakt med familien. Barnevernstjenesten bør også oppfordre foreldrene til å komme med forslag til personer som kan gi informasjon om deres situasjon.

Videre vurdering og dokumentasjon

Etter at all relevant informasjon er samlet inn, må barnevernstjenesten nøye vurdere hvordan foreldrenes ressurser og utfordringer påvirker samværsordningen. Dette innebærer å veie opp styrkene mot utfordringene og vurdere om det er behov for spesifikke tiltak for å sikre et trygt og positivt samvær.

All vurdering og dokumentasjon skal være grundig og objektiv, og det er viktig å sikre at beslutningene som tas er til barnets beste.

Hvordan påvirker samvær barnets hverdag?

15. november 2023 av advokatwulff

barnets hverdagsliv, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barns trivsel, samvær og skole, familieforbindelser, samvær og venner, fritidsaktiviteter og samvær, barns kulturelle identitet, samvær i ferier, samvær og barns ønsker, samvær og helse, barns daglige rutiner, samvær og nettverk, samvær og vennskap, barns utvikling, samvær og kulturaktiviteter, barns velvære, samvær og livssyn, samvær og ferieopplevelse, balanse i samvær, barns interesser, samvær og familieliv, samvær og skolegang, tilrettelegging av samvær, samvær og fritidsaktiviteter, samvær og barns behov, barnets deltakelse, barnevern, samvær og trivsel, barnets relasjon til foreldre

Barnets hverdagsliv er fundamentalt for deres trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å vurdere hvordan samvær med foreldre og andre kan tilpasses barnets daglige rutiner og aktiviteter. Denne vurderingen er nødvendig for å sikre at barnets interesser og velvære blir ivaretatt på best mulig måte. Men hvordan påvirker egentlig samvær barnets hverdagsliv?

Når vi snakker om barnets hverdagsliv, inkluderer dette ulike aspekter som kan ha en betydelig innvirkning på barnets trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten må være oppmerksom på barnets kapasitet og hensynet til barnets egne meninger når de tar beslutninger om samvær. Her er noen viktige forhold i barnets hverdagsliv som bør vurderes:

Omgang med Familie og Nettverk: Å opprettholde nære bånd til familie og nettverk er ofte avgjørende for barnets følelse av tilhørighet og identitet. Samvær med foreldre og andre familiemedlemmer kan ha stor betydning for barnet.
Omgang med Venner: Venner spiller en viktig rolle i barns liv, og deres sosiale interaksjoner bidrar til barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets evne til å opprettholde vennskap.
Skolegang eller Barnehage: Barn tilbringer mye tid på skolen eller i barnehagen, og deres deltakelse i samvær bør ikke forstyrre deres utdanning eller daglige rutiner.
Fritidsaktiviteter: Aktiviteter som sport, kunst eller musikk er ofte en viktig del av barns liv. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets deltakelse i disse aktivitetene.
Livssyns- og Kulturaktiviteter: Barn har ofte ulike kulturelle og religiøse tilknytninger som er en del av deres identitet. Samvær må tilpasses slik at barnet har muligheten til å delta i relevante kulturelle og religiøse aktiviteter.
Ferier: Ferier er spesielle tider for barn, og det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets ferieopplevelse og familieforbindelser.

I vurderingen av disse aspektene må barnevernstjenesten sørge for at barnets behov og ønsker blir hørt og respektert. Samværsordninger bør utformes på en måte som ikke bare oppfyller juridiske krav, men også tar hensyn til barnets hverdagsliv og velvære.

Samvær er en kompleks problemstilling, og å finne balansen mellom å opprettholde familiære bånd og sikre barnets trivsel kan være utfordrende. Barnevernstjenesten har et ansvar for å kartlegge og evaluere barnets hverdagsliv grundig, slik at beslutninger om samvær kan tas med barnets beste i tankene. Det er en oppgave som krever både empati og faglig ekspertise for å sikre at barnets hverdagsliv blir best mulig ivaretatt.