Sikring av rettigheter i Barneverns- og Helsenemndas samtaleprosess

Hvordan sikrer samtaleprosessforskriften rettssikkerheten i barnevernssaker? Hva er formålet med barneverns- og helsenemndas samtaleprosessforskrift? Hvordan ivaretas barnets beste i nemndas behandling av saker? Hvilke rettigheter har de involverte parter i barnevernssaker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosedyrer i nemndas arbeid? Hva er hensikten med å etablere klare retningslinjer for samtaleprosessen? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i beslutningstakingen? Hvordan bidrar nemndas strukturerte tilnærming til rettssikkerheten? Hvilke prosesser sikrer en objektiv vurdering av saken? Hvordan skapes et trygt miljø for de involverte partene? Hvordan belyses sakens kjerne gjennom prosessene i nemnda? Hva er viktigheten av grundighet i behandlingen av barnevernssaker? Hvordan ivaretas sikkerheten til de involverte partene? Hvordan bidrar nemndas arbeid til å ivareta rettighetene til alle parter? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker?

I møte med saker som behandles av barneverns- og helsenemnda (nemnda), er det essensielt å sikre en prosess som ivaretar rettighetene til de involverte parter. Forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, nærmere betegnet som “samtaleprosessforskriften”, legger grunnlaget for denne sikkerheten.

Formål og anvendelsesområde

Forskriften gjelder eksklusivt for saker under behandling av barneverns- og helsenemnda, i samsvar med bestemmelsene nedfelt i barnevernsloven. Formålet er klart definert: Å sikre en rettssikker behandling av saken og samtidig ivareta barnets beste gjennom hele prosessen.

Rettssikkerhet i fokus

Det primære fokuset ligger på å garantere rettssikkerhet for alle involverte parter. Dette innebærer en nøye vurdering av prosedyrer og prosesser for å sikre at partenes rettigheter respekteres og opprettholdes. Gjennom denne forskriften etableres retningslinjer som legger til rette for en korrekt og balansert behandling av sakene, uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten til noen av partene.

Hensynet til barnets beste

Videre er det av avgjørende betydning å ta hensyn til barnets beste gjennom hele prosessen. Dette prinsippet ligger til grunn for all behandling og beslutningstaking som foretas av nemnda. Forskriften sikrer at dette hensynet blir ivaretatt på en adekvat måte, uten kompromisser som kan skade barnets interesser.

Samtaleprosessen som verktøy

Samtaleprosessen utgjør et sentralt verktøy i arbeidet til barneverns- og helsenemnda. Denne forskriften legger til rette for en strukturert tilnærming til samtaler, som bidrar til å sikre både rettssikkerheten og barnets beste. Gjennom tydelige retningslinjer og klare prosedyrer skapes et trygt miljø for alle involverte parter, hvor sakens kjerne blir belyst på en grundig og objektiv måte.

Sikre pålitelige rusprøver

Hva er formålet med prøvetaking ved rusmiddeltesting, Hvordan sikres integriteten til biologiske prøver, Hvilken betydning har kvalitetssikring av prøvetaking, Hvordan kan manipulering av prøver forhindres, Hva er konsekvensene av falske resultater i rusmiddeltesting, Hvordan utføres prøvetaking av urinprøver, Hva er de vanligste metodene for prøvetaking av spyttprøver, Hvordan sikrer man korrekt prøvetaking av hårprøver, Hva er viktig å vite om prøvetaking av blodprøver, Hvordan kan prøver transporteres forsvarlig, Hvilken rolle spiller adgangskontroll ved prøveoppbevaring, Hva er de største utfordringene knyttet til biologiske prøver, Hvilken kompetanse må prøvetaker ha, Hva er hensikten med laboratorietesting av prøver, Hvorfor er det viktig å unngå forurensning av prøver, Hvordan kan smittefare håndteres ved prøvetaking, Hva er de vanligste feilene som kan oppstå under prøvetaking, Hva er de juridiske implikasjonene av feilaktige prøveresultater, Hvordan kan prøvetakingsrutiner optimaliseres, Hvilke typer prøvetakingsutstyr er best egnet, Hva er forskjellen mellom medisinske og sanksjonære prøver, Hvordan kan rettssikkerheten ivaretas ved prøvetaking, Hva er de vanligste metodene for å forebygge manipulering av prøver, Hvordan kan prøverekvisisjoner optimaliseres for laboratorietesting, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til transport av prøver, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre prøvers integritet under transport, Hva er forskjellen mellom screeninganalyse og bekreftelsesanalyse, Hvordan kan prøvetakingens effektivitet og nøyaktighet forbedres, Hvilken rolle spiller prøvetakingsinstruksjonene fra analyselaboratoriet, Hva er de vanligste årsakene til falske positive resultater i rusmiddeltesting, Hvilken betydning har prøvetakingens nøyaktighet for rettssikkerheten, Hva er de vanligste metodene for å oppdage manipulering av prøver, Hvordan kan prøvetakingsutstyr testes for kvalitetssikring, Hvilke krav stilles til prøveoppbevaring og lagring, Hva er konsekvensene av brudd på prøveoppbevaringsrutiner, Hvordan kan prøvetakingsprosessen gjøres mer effektiv og brukervennlig, Hvilke kompetansekrav bør prøvetakere oppfylle, Hvilken rolle spiller rekvireringen av analyser i prøvetakingsprosessen, Hva er de vanligste årsakene til feilaktige prøvetaking, Hvordan kan prøvetakingsprosessen optimaliseres for å minimere risikoen for feil og avvik.

Innledningsvis er det avgjørende at den som avgir prøven, enten er kjent av prøvetakeren eller identifiseres før prøvetakingen. Dette sikrer integriteten til prøven og forhindrer eventuell manipulering eller forbytting. Videre bør prøvetakeren besitte helsefaglig bakgrunn og ha gjennomgått nødvendig opplæring innen prøvetakingens relevante områder. Det er essensielt at prøvetakeren er velbevandret i hvilke biologiske materialer som kan være smittefarlige og hvilke forholdsregler som må tas for å unngå smitte.

Kvalitetssikring og forsiktighet:

For å sikre pålitelige resultater må prøvetaking utføres i tråd med nøye utarbeidede instruksjoner fra analyselaboratoriet. Disse instruksjonene skal følges til punkt og prikke, og prøvetakingsstedet bør ha sine egne skriftlige rutiner for prøvetaking. Det er av største viktighet at kun kvalitetssikret prøvetakingsutstyr, godkjent av analyselaboratoriet, benyttes. Dette reduserer risikoen for interferens eller forurensning, som potensielt kan føre til feilaktige resultater.

Sikring mot manipulering:

Manipulering av prøven er en reell trussel som må tas på alvor. Det må etableres strenge rutiner for å forhindre at prøven blir manipulert eller forfalsket. Det skal ikke aksepteres at medbrakte prøver sendes til analyse, og ved mistanke om manipulasjon må det umiddelbart tas nye prøver. Både rekvirent og prøvetaker har et felles ansvar for at prøven er ledsaget av korrekt utfylt rekvisisjonsskjema til laboratoriet, og elektronisk rekvirering kan benyttes så fremt alle nødvendige opplysninger er oppgitt.

Variert prøvetaking:

Hver type biologisk materiale krever spesifikke tiltak. For eksempel, ved urinprøver bør prøven normalt avgis under tilsyn, og temperaturen i urinen måles for å sikre ektheten av prøven. Tilsvarende må spyttprøver tas under tilsyn og fremmedlegemer fjernes, mens hårprøver krever grundig håndtering for å unngå forurensning. Detaljerte prosedyrer og spesifikke krav må følges nøye for å sikre integriteten til prøvene.

Transport og lagring:

Fra prøvetaking til analysen skal prøvene oppbevares forsvarlig for å unngå degradering eller forurensning. Det er av største betydning at prøvene lagres og transporteres på en måte som sikrer deres integritet og stabilitet. Særlige forholdsregler må tas for å sikre at prøvene ikke skades eller forringes under transport, og det skal benyttes godkjent materiale for forsendelse.

Sikkerhet og ansvar:

Ved sanksjonære prøver, der konsekvensene kan være betydelige, må spesielle tiltak treffes. Minst to prøver skal tas, og de skal oppbevares under streng kontroll og adgangskontroll før forsendelse. Sikkerheten til prøvene er av høyeste prioritet, og det kreves bevissthet og ansvar fra alle involverte parter gjennom hele prosessen.

Kilde: Prosedyrer for rusmiddeltesting – Veileder.pdf (helsedirektoratet.no)


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan påvirker foreldrenes helse samværsordningen?

foreldrenes helse, samværsordning, barnets beste, Barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, kartlegging, dokumentasjon, omsorgsovertakelse, mentale helseproblemer, kroniske sykdommer, medikamentbruk, helsemessige forhold, støtte, hjelpetiltak, risiko, trivsel, sikkerhet, velferd, foreldrerettigheter, trygghet, balanse, grundig vurdering, midlertidige kriser, livsutfordringer, sensitivitet, foreldreoppfatning, forbigående reaksjoner, barnets trivsel, foreldres vurdering

Når Barnevernstjenesten vurderer samværsordningen, er det flere faktorer som spiller en avgjørende rolle. En av de viktige aspektene som må tas i betraktning, er foreldrenes helse. Hvordan påvirker foreldrenes fysiske og psykiske helse barnets samvær med dem? Dette er et spørsmål som krever grundig kartlegging og dokumentasjon.

Foreldrenes helse er en sentral faktor som kan ha betydelig innvirkning på samværsordningen. Barnevernstjenesten har et ansvar for å vurdere om foreldrenes helseforhold kan påvirke barnets trivsel og utvikling under samvær. Dette inkluderer både den fysiske og psykiske helsen til foreldrene.

Kartleggingen av foreldrenes helse bør være omfattende og grundig. Det er viktig å ta hensyn til alle relevante aspekter, inkludert eventuelle kroniske sykdommer, mentale helseproblemer, medikamentbruk, og andre helsemessige forhold som kan ha betydning. I tillegg må Barnevernstjenesten også vurdere hvordan foreldrene selv opplever sin helse.

Det er også viktig å merke seg at foreldrene kan oppleve midlertidige kriser eller belastninger som følge av omsorgsovertakelsen eller andre livsutfordringer. Dette kan påvirke deres evne til å delta i samvær på en positiv måte. Derfor må Barnevernstjenesten være sensitiv for slike forbigående reaksjoner og vurdere om det er behov for støtte eller hjelpetiltak for foreldrene i denne perioden.

Samværsordningen bør alltid ta barnets beste i betraktning. Dersom foreldrenes helseforhold utgjør en risiko for barnets trivsel eller sikkerhet, må det vurderes om samværet kan tilpasses eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre barnets velferd.

Foreldrenes helse er derfor en viktig faktor som ikke kan overses når man planlegger samværsordninger. Det krever grundig kartlegging, dokumentasjon og nøye vurdering for å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt. Barnevernstjenesten har et ansvar for å balansere foreldrenes rettigheter med barnets behov for trygghet og trivsel under samværet.

Når kan barnevernet dele informasjon?

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

Atferdstiltak og varsling i barnevernsloven

barnevernsloven, kapittel 6, atferdstiltak, varsling, alvorlige lovbrudd, plassering i institusjon, barn under 15 år, nye regler, beskyttelse, tvangsplassering, aldersgrense, samarbeid, unge voksne, varslingsregler, etterlatte, fornærmede, informasjon, institusjonens leder, fravær, beskyttelsesrammer, åpenhet, sikkerhet, ansvarlig håndtering, balansert rammeverk, barnevernsinstitusjon, plassering i atferdsinstitusjon, regulerende vilkår, behovsvurdering, omsorgstiltak

I Barnevernsloven kapittel 6 finner vi bestemmelsene som omhandler atferdstiltak og varsling i tilknytning til barn som begår alvorlige lovbrudd. Dette kapittelet tar for seg viktige aspekter ved plassering i atferdsinstitusjon, samt nye regler om varsling i situasjoner der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon.

Kapittel 6 innledes med en videreføring av eksisterende vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd. Vilkårene som regulerer når det er nødvendig å plassere et barn i atferdsinstitusjon for å gi adekvat hjelp og beskyttelse, forblir uendret. Dette inkluderer en grundig vurdering av barnets behov og om det foreligger en reell fare for barnets trivsel og utvikling.

En viktig nyhet i den nye loven er at det ikke lenger er adgang til tvangsplassering etter barnets 18-årsdag. Dette markerer et skifte i fokus, der myndige individer ikke lenger kan tvangsplasseres, og det legges større vekt på alternative løsninger og samarbeid med den unge voksne.

Kapittel 6 inkluderer også en nyskapning i form av varsling. Spesielt når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon, er det innført regler om hvem som skal informeres om plasseringen. Barneverns- og helsenemnda kan nå fatte vedtak om at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, og institusjonens leder har også muligheten til å gi varsel ved visse typer fravær fra institusjonen.

Det nye kapittelet 6 i Barnevernsloven representerer en styrking av beskyttelsesrammene rundt barn som begår alvorlige lovbrudd, samtidig som det introduserer nødvendig åpenhet gjennom varsling. Samlet sett gir dette kapittelet et mer balansert rammeverk som ivaretar både barnets behov og samfunnets krav til sikkerhet og ansvarlig håndtering av situasjoner der barn utviser alvorlig atferd.

Barnevernsloven: Klarere retningslinjer for akuttvedtak og omsorgsovertakelse

barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets beste, beskyttelsestiltak, barnevernstjenesten, lovendringer, pedagogisk fremstilling, hjemler, klarere retningslinjer, midlertidig flytting, akutt faresituasjon, nødvendig handling, barnets behov, foreldre, nyfødte barn, trygg start, barnets rettigheter, beskyttelse, barnets omsorgssituasjon, hjelpetiltak, ettervern, rettighetsvilkår, omsorgsansvar, samværshjem, foreldreinvolvering, familiens behov, barnevernssaker, akutt behov, sikkerhet, oppvekst

En vesentlig endring som er blitt tydeliggjort, er definisjonen av midlertidig flytting av et barn utenfor hjemmet som en form for omsorgsovertakelse (§ 4-2). Dette betyr blant annet at alle ansvarsforpliktelser som barnevernstjenesten har etter en vanlig omsorgsovertakelse, også gjelder når det er truffet et midlertidig flyttevedtak etter § 4-2. Dette er en viktig endring som sikrer at barnets behov for beskyttelse og omsorg blir ivaretatt uavhengig av vedtakets karakter.

Hovedvilkåret for å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse er videreført i den nye loven, nemlig “fare for at barnet blir vesentlig skadelidende” (§ 4-2). Dette hovedvilkåret opprettholdes som den sentrale retningslinjen for å vurdere om et akuttvedtak skal fattes. Formålet er å sikre at barnet ikke utsettes for fare eller skade, og at eventuelle tiltak som settes i verk er i barnets beste interesse.

En annen vesentlig endring er innføringen av en klar presisering om at akuttvedtak kun kan fatte når det er nødvendig å gjennomføre vedtaket umiddelbart (§ 4-2). Dette prinsippet understreker at midlertidige akuttvedtak kun skal brukes når mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelige til å beskytte barnet. Dette sikrer at akuttvedtak ikke misbrukes og kun brukes i situasjoner der det virkelig er en øyeblikkelig og akutt behov for å handle.

Den oppdaterte loven tar også høyde for situasjoner der et barn befinner seg i en akutt faresituasjon utenfor sitt faste hjem, for eksempel i et samværshjem. Dette sikrer at beskyttelsestiltakene også kan iverksettes når barnet er på steder utenfor sitt vanlige oppholdssted.

Særlig betydning er lagt på vurderingen av akuttvedtak i forbindelse med nyfødte barn. Den nye loven gir klare retningslinjer om at ved vurderingen av omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal hensynet til barnets behov for umiddelbar nærhet til foreldrene rett etter fødselen veie tungt. Dette understreker betydningen av å sikre en trygg start for barnet og å ivareta de første viktige øyeblikkene i dets liv.

Barnevernsloven § 4-4: Håndtering av akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

barnevernsinstitusjon, akuttvedtak, § 4-4, barns velferd, alvorlige atferdsvansker, barnevernstjeneste, trygghet, plassering, helsenemnda, beskyttelse, lovendring, barnets rettigheter, internasjonale avtaler, endringer i loven, barnevernloven, myndighet, oppvekst, øyeblikkelig handling, akuttinngrep, juridiske bestemmelser, barnets trivsel, akuttsituasjon, beslutningsmyndighet, akuttfare, barnevern, rettssystem, barnevernsstrategi, sikkerhet, akuttsituasjon, akutthjelp

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i beskyttelsen av barns velferd og utvikling. I den norske barnevernloven, nærmere bestemt i § 4-4, finner vi retningslinjene for hvordan akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon skal håndteres. Denne bestemmelsen gir myndighetene muligheten til å gripe inn når et barn står overfor alvorlige atferdsvansker som kan true deres egen trivsel og trygghet.

Formålet med akuttvedtak
Hensikten med akuttvedtaket er å sikre barnets umiddelbare trygghet og velferd. Dersom det er nødvendig med ytterligere tiltak, pålegger loven barnevernstjenesten å følge opp akuttvedtaket med en formell begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen skal be om plassering i barnevernsinstitusjon i tråd med bestemmelsen i § 6-2. Det er viktig å merke seg at hvis en slik begjæring ikke er fremsatt innen to uker etter at akuttvedtaket ble fattet, vil selve akuttvedtaket opphøre.

Hvem kan fatte akuttvedtak?
I henhold til § 4-4 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om å plassere et barn i en barnevernsinstitusjon. Dette kan kun skje dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som er beskrevet i § 6-2. Men det er et viktig forbehold: Slike vedtak kan kun treffes hvis det er en reell fare for at barnet ellers vil lide vesentlig skade.

Paralleller til internasjonale avtaler
I tillegg til § 4-4s bestemmelser er det relevant å nevne tredje ledd, som påpeker at § 4-2 fjerde ledd, som omhandler vedtak for barn med vanlig bosted i en annen stat, også gjelder her. Dette viser hvordan det norske rettssystemet søker å holde seg i tråd med internasjonale avtaler og forpliktelser når det gjelder beskyttelse av barns rettigheter på tvers av landegrenser.

Endringer i loven
En viktig endring fra tidligere er at § 4-4 erstatter § 4-25 annet ledd i den tidligere barnevernloven. Selv om innholdet stort sett er det samme, er det gjort noen språklige og strukturelle justeringer for å gjøre bestemmelsen tydeligere og mer presis.

I et bredere perspektiv understreker § 4-4 barnevernets engasjement for å sikre barn en trygg oppvekst og beskyttelse mot alvorlige atferdsvansker. Dette gir myndighetene den nødvendige bemyndigelsen til å gripe inn når situasjoner krever øyeblikkelig handling, samtidig som det fastsetter klare grenser for når slike akuttvedtak kan iverksettes og hva som må til for at de skal opprettholdes.


§ 4-4. Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i barnevernsinstitusjon dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som nevnt i § 6-2. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-2. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 4-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon