sosialt nettverk

Multisystemisk Terapi (MST)

av
Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvorfor er MST kjent for å være kostnadseffektiv, Hvordan fungerer hjemmebasert terapi i MST, Hva betyr sosialt nettverk i MST-behandling, Hvilke prinsipper ligger til grunn for ungdomspsykologi i MST, Hva skiller familiedrevet terapi fra andre tilnærminger, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hvilke prosesser skjer før en henvisning til MST, Hva er formålet med intensiv kartlegging i MST, Hvordan inkluderes ungdommen i behandlingsplanen i MST, Hva er forskjellen mellom terapeutdrevet og familiedrevet terapi, Hva er fordelene med kommunalt barnevern i MST, Hvordan tilpasses MST-behandlingen til nærmiljøet, Hvordan styrkes foreldreopplæringen gjennom MST, Hva innebærer familiestøtte i MST-behandlingen, Hvordan kan MST hjelpe med konfliktløsning i familien, Hvilke ressurser finnes i familien som kan brukes i behandlingen, Hvordan fremmer MST positiv forsterkning i behandlingen, Hvilke metoder brukes for ungdomsveiledning i MST, Hvordan styrkes foreldreferdighetene gjennom MST, Hva er hensikten med MST-behandlingen for ungdommen?

Multisystemisk Terapi (MST) representerer et unikt behandlingsalternativ rettet mot familier med ungdommer i alderen 12-18 år, som sliter med alvorlige atferdsvansker. Formålet med MST er todelt: å redusere den alvorlige atferden blant ungdommene, slik som kriminalitet eller rusmisbruk, og å oppnå disse målene på en kostnadseffektiv måte ved å begrense behovet for plassering utenfor hjemmet. Videre søker MST å styrke primære omsorgspersoner ved å hjelpe dem med å utvikle nødvendige ferdigheter og ressurser for å møte utfordringene knyttet til oppdragelsen av ungdommer med alvorlige atferdsvansker. Samtidig fokuserer det på å hjelpe ungdommene med å håndtere problemene de står overfor i ulike sosiale kontekster, inkludert familien, skolen og nærmiljøet.

I MST-programmet er behandlingen rettet mot både familien og nærmiljøet der ungdommene befinner seg. Behandlingen gjennomføres i hjemmet og tilpasses familiens behov og timeplan. En sentral del av MST er tilgjengeligheten for familiene, som har mulighet til å kontakte MST-teamet hele døgnet, syv dager i uken. Dette sikrer en kontinuerlig støtte og veiledning for familiene i løpet av behandlingsperioden. MST tilbyr en pragmatisk tilnærming som skreddersys individuelt for hver familie, slik at intervensjonene kan rettes spesifikt mot de sosiale faktorene som bidrar til ungdommenes antisosiale atferd.

Som et statlig-regionalt barnevernstiltak, aktiveres MST etter en henvisning fra det kommunale barnevernet, som har gjennomført sine egne undersøkelser og kartlegginger før henvisningen. Behandlingen starter med en grundig kartlegging av familien, hvor også nøkkelpersoner utenfor familien involveres, for eksempel lærere og utvidet familie. Ungdommen selv spiller en viktig rolle i denne prosessen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiver og ønsker. Basert på kartleggingen utarbeider MST-teamet en skreddersydd behandlingsplan i samarbeid med familien. Dette arbeidet er preget av en familieorientert tilnærming, hvor familien aktivt deltar i planleggingen og gjennomføringen av behandlingen.

Sentralt i MST er å utvikle strategier som fremhever familiens styrker og positive ressurser, og som hjelper dem med å møte utfordringene de står overfor. Terapien inkluderer en rekke intervensjoner rettet mot både individet, familien, venner og skolen, med fokus på konkrete ferdigheter som foreldrene og ungdommene øver på under veiledning av terapeuten. Gjennom en systematisk tilnærming søker MST å oppnå varige endringer som styrker familien og gir ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i ulike sosiale sammenhenger.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

av
ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

av
Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

  1. Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
  2. Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
  3. Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Sosialt nettverk og vandel: Krav for fosterforeldre

av
fosterforeldre, krav for fosterhjem, sosialt nettverk, vandel, politiattest, egnethet, barneomsorg, bakgrunnssjekk, godkjenning, fosteromsorg, sosialt støtte, omsorgsfulle omgivelser, barnas beste, ansvar som fosterforeldre, barnevernstjenesten, barnets trygghet, kvalifikasjoner, egnede fosterforeldre, bakgrunnskontroll, godkjenningsprosess, omsorgsevne, familiens støtte, egnede omsorgspersoner, utvidet barneomsorgsattest, barn i fosterhjem, adopsjon, omsorgsarbeid, godkjenning som fosterforeldre, kvalifiserte fosterhjem, støtte til barn, barnevernet

Å bli fosterforeldre er en viktig og betydningsfull beslutning som krever grundig vurdering av flere faktorer. For å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og tryggheten de fortjener, er det en rekke krav som må oppfylles. I denne artikkelen vil vi se nærmere på to viktige aspekter av fosterforeldres kvalifikasjoner: sosialt nettverk og vandel.

Et sterkt og støttende sosialt nettverk er en verdifull ressurs for alle fosterforeldre. Det gir ikke bare foreldrene muligheten til å få nødvendig støtte, men det gir også barnet i fosterhjemmet muligheten til å delta i ulike aktiviteter og samfunnsliv. Fosterforeldre bør være kjent med samfunnet og mulighetene for aktiviteter der de bor.

For enslige fosterforeldre er et solid sosialt nettverk enda viktigere. Å oppdra et barn kan være krevende, og det er avgjørende å ha mennesker rundt seg som kan bidra med hjelp og støtte når det trengs. Dette nettverket kan inkludere familie, venner, naboer eller andre ressurspersoner.

For å bli godkjent som fosterforeldre, må man gjennomgå en grundig bakgrunnssjekk. Dette inkluderer innhenting av politiattest, spesielt en såkalt utvidet barneomsorgsattest. Denne attesten avslører eventuelle tidligere straffbare forhold, bøter eller saker som er foreldet.

Dersom politiattesten inneholder merknader, vil disse bli vurdert nøye. Dersom merknadene gir grunn til tvil om egnetheten som fosterforelder, kan godkjenningen bli avslått. Merknader knyttet til alvorlige lovbrudd som seksuelle overgrep mot barn og voksne, drap, narkotikakriminalitet og grov volds- og ransevnetyranni vil normalt føre til at man ikke kan bli godkjent som fosterforelder.

Det er viktig å merke seg at kravene for å bli fosterforeldre er utformet med barnas beste i tankene. Godkjente fosterforeldre skal kunne tilby et kjærlig og trygt hjem for barn som midlertidig ikke kan bo med sine biologiske foreldre. Vurderingen av sosialt nettverk og vandel er derfor nødvendig for å sikre at barna blir plassert i omsorgsfulle omgivelser.

Vi oppfordrer alle som vurderer å bli fosterforeldre til å grundig vurdere sine egne forhold i henhold til disse kravene og til å ta kontakt med barnevernstjenesten for mer informasjon. Å gi et barn en trygg og kjærlig hjem er en verdifull gave, og ditt engasjement kan gjøre en betydelig forskjell i et barns liv.

Tiltak i barnevernet for ungdom over 18 år

av
Ettervern, Barnevern, Ungdomshjelp, Voksenliv, Barnevernloven, Altersgrense, Etterverntiltak, Ungdomsstøtte, Individuell Vurdering, Statsforvalteren, Klagerett, Barnets Beste, Sosialt Nettverk, Ungdomsveiledning, Barneverntjenesten, Overgangsfase, Selvstendighet, Ungdomsrettigheter, Samtykke, Plasseringer, Endring i Lov, Ettervernperiode, Kommunale Tiltak, Støtteordninger, Barndomsomsorg, Juridiske Endringer, Rettssikkerhet, Lovgivning, Ungdomsbeskyttelse, Sosialt Ansvar, Ettervernplanlegging Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Hva skjer med ungdommer som har vokst opp under barnevernets omsorg når de fyller 18 år? Hvordan sikrer samfunnet at de får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de trer inn i voksenlivet?

Formålet med å tilby etterverntiltak for personer mellom 18 og 25 (barnevernsloven §1-2) år er å sikre at unge voksne får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de går fra å være under barnevernets omsorg til å leve selvstendige liv som voksne. Dette er en sårbar overgangsfase der mange unge voksne trenger veiledning og støtte for å kunne mestre utfordringene som voksenlivet bringer med seg.

Dersom barneverntjenesten velger å ikke tilby ettervern til en ungdom, skal de gi en begrunnelse for dette. Dette understreker viktigheten av å vurdere hver sak individuelt.

Barneverntjenesten har også en plikt til å utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med ungdommen i god tid før han eller hun fyller 18 år. Dersom ungdommen takker nei til etterverntiltak, bør barneverntjenesten følge opp og spørre om det har skjedd endringer i ungdommens situasjon i løpet av det første året som voksen.

Det er også viktig å være klar over at ungdommen har rett til å klage til Statsforvalteren dersom de ikke får den hjelpen de ønsker eller mener de har krav på. Kommunene har plikt til å informere ungdommen om denne klageretten, spesielt hvis det blir gitt avslag på en søknad om tiltak.

Det er verd å merke seg at opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, regnes som enkeltvedtak, og de skal begrunnes med hensyn til barnets beste, som er et sentralt prinsipp i barnevernloven.

Endringene i loven har som mål å tydeliggjøre at hovedregelen og utgangspunktet er at tiltak skal videreføres etter at ungdom fyller 18 år. Dette skal sikre at det alltid gjøres en grundig vurdering av om en ungdom skal ha ettervern, og hva dette ettervernet skal innebære.

Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter barnevernloven kan opprettholdes som ettervern, inkludert plasseringer utenfor hjemmet. Samtidig kan det også innføres nye tiltak dersom det er nødvendig for å ivareta den unge voksne sin velferd og utvikling.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon