støtte – Ny Barnevernslov

Deltakerne i samtaleprosess

19. april 2024 av advokatwulff

Hva er deltakernes rolle i samtaleprosessen? Hvordan kan prosessfullmektigene bidra i barnevernssaker? Hvilke oppgaver har de sakkyndige i helsenemnda? Hva er formålet med samtalemøtene i barneverns- og helseforvaltningen? Hvordan legger forskriften til rette for barnets medvirkning? Hvilket ansvar har nemndlederen i samtaleprosessen? Hvordan kan partene utvikle egne løsninger i barnevernssaker? Hva innebærer en midlertidig ordning i barnevernet? Hvordan kan observasjoner bidra til en bedre forståelse av barnets situasjon? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig og en prosessfullmektig i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en effektiv gjennomføring av samtalemøtene? Hvilken rolle spiller barnets behov i samtaleprosessen? Hva er formålet med å unngå barnefaglige utredninger i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne bidra til en konstruktiv dialog i barnevernssaker? Hvordan påvirker deltakernes engasjement utfallet av samtalemøtene? Hvilken betydning har barnets stemme i barnevernssaker? Hvordan kan de sakkyndige støtte partene i å reflektere over barnets behov? Hva er de vanligste utfordringene i samtaleprosessen? Hvordan kan forskriften bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er konsekvensene av å ikke møte til samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en rettferdig behandling av partene i samtaleprosessen? Hvordan kan de sakkyndige bidra til å sikre barnets beste i barnevernssaker? Hva er den typiske varigheten av et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan partene forberede seg til et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvilke rettigheter har barnet i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne kommunisere effektivt under samtalemøtene? Hvilke ressurser finnes for partene som trenger støtte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften at barnets beste alltid blir ivaretatt? Hvordan påvirker deltakerne barnets opplevelse av samtalemøtene? Hvordan kan en advokat best representere sine klienters interesser i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne forhandle frem løsninger som gagner alle parter? Hvordan kan forskriften tilpasses ulike kulturer og familieforhold? Hva er den vanligste årsaken til konflikter mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene? Hva er den typiske saksbehandlingstiden for barnevernssaker? Hvordan kan en forelder involvere barnet i samtaleprosessen på en hensiktsmessig måte? Hvilke muligheter har partene til å klage på beslutninger fattet under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne samarbeide for å oppnå enighet om barnets beste? Hvordan kan en advokat sikre at klientens rettigheter blir ivaretatt under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne sikre at barnets stemme blir hørt og respektert? Hvordan påvirker deltakernes holdninger og verdier utfallet av samtalemøtene? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å bygge tillit mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan deltakerne lære av tidligere samtalemøter for å forbedre fremtidige prosesser? Hvordan kan forskriften tilpasses nye utfordringer og endringer i samfunnet? Hvordan kan partene håndtere uenigheter under samtaleprosessen på en konstruktiv måte? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere stress og angst hos barnet under samtalemøtene?

I henhold til § 6 i forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er deltakerne i samtalemøtet klart definert. Disse deltakerne inkluderer partene og deres prosessfullmektiger, samt eventuelle sakkyndige utpekt av nemnda. Det fremheves at partenes prosessfullmektiger har en pålagt møteplikt, en sentral bestemmelse som understreker betydningen av deres engasjement i prosessen.

Når det gjelder de sakkyndige i samtaleprosessen, er deres rolle nøye angitt i § 7 av forskriften. De sakkyndige har ansvaret for å bistå nemndlederen i gjennomføringen av samtalemøtet. Videre er de pålagt å legge til rette for barnets deltakelse og fremme dialogen mellom partene. En vesentlig oppgave for de sakkyndige er å fremme bevisstheten hos partene om barnets behov og støtte dem i å utvikle egne løsninger.

I tilfeller der partene er enige om å prøve en midlertidig ordning, kan de også avtale at de sakkyndige kan utføre observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Det poengteres imidlertid klart at de sakkyndige ikke skal utføre barnefaglige utredninger. Videre skal skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler ikke oversendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering, noe som markerer en klar avgrensning av de sakkyndiges rolle og ansvar i samtaleprosessen.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

28. mars 2024 av advokatwulff

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Familieråd

27. mars 2024 av advokatwulff

Hva er Familieråd?

Familieråd er et møtested hvor deltakere samles for å dele synspunkter, drøfte utfordringer og samarbeide om å utvikle løsninger. Dette initiativet blir ofte benyttet innen barnevernet og retter seg mot barn og unge mellom 0-24 år. Selv om det primært er et tilbud i barnevernet, blir det også gradvis implementert i andre tjenester, selv om det for tiden kun er tilgjengelig i utvalgte kommuner.

Når benyttes Familieråd?

Enhver situasjon hvor det er behov for støtte og assistanse kan være egnet for et familieråd. Det kan være foreslått av ungdom selv, foresatte eller offentlige tjenestemenn, som for eksempel ansatte i barnevernet. Familierådet er frivillig og bygger på en samarbeidsorientert tilnærming.

Hva kan Familieråd oppnå?

Målet med et familieråd er å frembringe en plan eller konkrete forslag som vil forbedre barnets og familiens situasjon. Dette kan omfatte praktiske løsninger, gjenoppretting av kontakter eller endringer i omsorgsordninger. Familierådet gir også en plattform for å informere om tilgjengelige hjelpetilbud.

Hvem er involvert i Familieråd?

Deltakere inkluderer familie, slektninger, venner og andre som er relevante for barnet og dets situasjon. Barnet er den sentrale personen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiv og stemme. En koordinator, uavhengig av barnevernet, styrer prosessen og sikrer at alle er forberedt og inkludert. I tillegg har barnet en støtteperson, valgt av dem selv, som hjelper dem gjennom prosessen.

Hvordan fungerer Familierådet?

Familierådet følger en strukturert, men tilpasningsdyktig tilnærming. Møtet er vanligvis delt inn i tre deler:

Informasjonsdel: Alle deltakere er til stede, og relevant informasjon deles av fagpersoner. Dette danner grunnlaget for diskusjonen.
Diskusjonsdel: Familie og nettverk samles uten offentlige tjenestemenn for å diskutere og utarbeide en plan. Koordinator og kontaktperson i barnevernet er tilgjengelige ved behov.
Presentasjon og godkjenning av planen: Planen presenteres, og eventuelle tilpasninger diskuteres. Barnevernet vurderer planen ut fra barnets behov før den implementeres.

Hvordan følges opp Familierådets plan?

Etter at en plan er utviklet, evalueres den vanligvis gjennom oppfølgende familieråd. Dette sikrer kontinuitet og justeringer etter behov. Koordinatoren bistår vanligvis også under disse oppfølgingene.

Familieråd representerer et skritt mot samarbeid, inkludering og effektiv problemløsning. Ved å sette familien i sentrum og fremme åpen kommunikasjon, styrker det ikke bare båndene innad i familien, men også samarbeidet med offentlige tjenestemenn for å sikre barnets beste.

Støtte fra hjelpeinstanser etter omsorgsovertakelse

26. mars 2024 av advokatwulff

Familievernet

For foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt, kan familievernet være en uvurderlig ressurs. Her tilbys det et bredt spekter av tjenester og støtteordninger som er skreddersydd for å hjelpe foreldre med å gjenopprette omsorgen for sine barn. Gjennom veiledning og rådgivning får foreldre muligheten til å utforske alternative løsninger og få den støtten de trenger for å komme tilbake på rett spor.

Utover barnevernstjenesten

Selv om barnevernstjenesten er en viktig ressurs, er det ikke alltid den mest egnete instansen for oppfølging. I tilfeller der det er konflikter mellom foreldre og barnevernstjenesten, kan andre hjelpeinstanser være bedre egnet til å tilby den nødvendige støtten og veiledningen. Dette kan omfatte organisasjoner som tilbyr boligstøtte, utdannings- og arbeidsmuligheter, samt nødvendig behandling og annen praktisk assistanse.

Barnevernstjenestens rolle i å veilede foreldre

Selv om barnevernstjenesten kanskje ikke er den primære instansen for oppfølging, har den likevel et ansvar for å veilede foreldre og formidle kontakt med andre relevante hjelpeinstanser. Dette kan innebære å hjelpe foreldre med å identifisere nødvendige endringer og deretter legge til rette for kontakt med riktige ressurser og tjenester. I tillegg kan barnevernstjenesten bidra til å lette foreldres deltakelse på ulike samlinger og støttegrupper, for eksempel ved å dekke reiseutgifter.

Familieambulatoriet: Støtte og tidlig innsats

10. mars 2024 av advokatwulff

Hvordan kan Familieambulatoriet hjelpe gravide rusmiddelbrukere? Hva er formålet med Familieambulatoriet? Hva slags tjenester tilbyr Familieambulatoriet? Hvorfor er tidlig innsats viktig for sårbare familier? Hvem jobber på Familieambulatoriet? Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid på Familieambulatoriet? Hva er målet med forebyggende tiltak på Familieambulatoriet? Hvor lenge kan en familie følges opp av Familieambulatoriet? Hvordan kan andre hjelpeinstanser samarbeide med Familieambulatoriet? Hva er betydningen av lavterskeltilbud for sårbare familier? Hvorfor er det viktig med individuelt tilpassede tjenester? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets omsorgssituasjon? Hvilken rolle spiller jordmor på Familieambulatoriet? Hva er fordelene med gratis tjenester fra Familieambulatoriet? Hvordan kan foreldre få tilgang til Familieambulatoriets tjenester? Hva innebærer en "følgjesvenn" fra Familieambulatoriet? Hvorfor er det viktig å styrke foreldrenes omsorgskompetanse? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å avdekke skjevutvikling hos barn? Hva er det spesifikke fokuset til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet samarbeide med kommunale tjenester? Hvorfor er tilgjengelighet viktig for sårbare familier? Hva slags ressurser tilbyr Familieambulatoriet? Hva er den sentrale oppgaven til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet støtte småbarnsfamilier? Hvorfor er det viktig å følge opp familier over lengre tid? Hva slags informasjon kan foreldre få fra Familieambulatoriet? Hvilken betydning har psykologen på Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å forberede foreldre til fødsel og foreldreskap? Hva er de vanligste årsakene til at familier oppsøker Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å skape et trygt miljø for barna? Hva slags tilpasninger kan Familieambulatoriet gjøre for den enkelte familie? Hvorfor er det viktig å tilby gratis tjenester hos Familieambulatoriet? Hva slags hjelp kan Familieambulatoriet tilby gravide? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å støtte barna gjennom deres unike reise? Hva slags tiltak kan Familieambulatoriet sette i gang raskt? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets utviklingsmuligheter? Hvilken rolle spiller pedagogen på Familieambulatoriet? Hva er de vanligste spørsmålene om Familieambulatoriet?

Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud dedikert til å forebygge og adressere disse utfordringene gjennom en helhetlig tilnærming som legger vekt på å styrke familiens omsorgskompetanse og avdekke eventuelle skjevheter i barnas utvikling, alt fra svangerskap til skolestart.

Tilpasset støtte gjennom fleksible tjenester

Familieambulatoriet sin oppgave er ikke bare å behandle, men å støtte og veilede familier gjennom deres unike reise. Familieambulatoriet tilbyr en rekke tjenester som er skreddersydd for å møte individuelle behov, inkludert forsterket svangerskapsomsorg, individuell oppfølging etter fødsel, veiledning om barnets utvikling, og bistand i møte med andre hjelpeinstanser. Familieambulatoriet sitt tverrfaglige team av jordmor, pedagog, sykepleier, barnelege og psykolog gir dem den nødvendige kompetansen til å håndtere komplekse situasjoner med empati og ekspertise.

Samarbeid for styrket omsorg

Familieambulatoriet tror på samarbeid som en nøkkel til suksess. Familieambulatoriet samarbeider tett med andre hjelpeinstanser for å sikre at hver familie får den omfattende støtten de trenger. Gjennom en grundig kartlegging av ressurser og behov, samt rådgivning og veiledning til kommunale tjenester, sørger de for at familier får tilgang til et helhetlig nettverk av støtte.

Enkel tilgang til hjelp

Ved Familieambulatoriet er tilgangen til hjelp enkel og umiddelbar. Både foreldre og andre hjelpeinstanser kan henvende seg direkte til dem, enten via vanlige tilvisningsrutiner eller direkte kontakt via telefon eller e-post. Familieambulatoriet vurderer tilvisninger fortløpende og sikrer at oppfølging kommer raskt i gang. Familieambulatoriet sitt tilbud er frivillig og gratis, og de streber etter å gjøre prosessen så enkel og tilgjengelig som mulig for deres brukere.

Akuttinstitusjoner

7. mars 2024 av advokatwulff

Når barn og unge havner i akutte krisesituasjoner, er det avgjørende å kunne tilby øyeblikkelig hjelp og trygghet. Akuttinstitusjoner spiller en kritisk rolle i å gi omsorg og støtte til de mest sårbare i samfunnet vårt.

I disse institusjonene tas barn og unge imot i alvorlige nødsituasjoner, hvor liv og helse står på spill. Dette kan skyldes farlige forhold hjemme eller på grunn av deres egen adferd. Målet med et akuttiltak er å sikre barnets trygghet og velvære midt i en krise. Gjennom profesjonell omsorg og støtte bidrar akuttinstitusjonene til å redusere stress, skape forutsigbarhet og å gi klarhet i barnets situasjon og fremtidige løsninger.

Hvert opphold på en akuttinstitusjon er unikt og skreddersydd for å møte individuelle behov. Noen barn kan returnere hjem etter en kort periode med støtte og veiledning, mens andre kan trenge videre oppfølging i fosterhjem eller andre institusjoner som bedre passer deres behov.

Varigheten av oppholdet på en akuttinstitusjon varierer og er avhengig av barnevernets vurdering av hva som er til barnets beste på lang sikt. Mens barnet er i institusjonen, arbeider barnevernet aktivt med å kartlegge situasjonen grundig og å utarbeide en plan for fremtiden.

Det er viktig å forstå at akuttinstitusjoner ikke bare gir midlertidig ly, men også et trygt og stabilt miljø hvor barnet kan få den nødvendige støtten og omsorgen det trenger i en vanskelig tid. Gjennom en tverrfaglig tilnærming samarbeider fagpersoner for å sikre at barnet får den beste oppfølgingen og støtten for å komme gjennom krisen på best mulig måte.

I disse kritiske øyeblikkene er akuttinstitusjonene en uvurderlig ressurs, og deres arbeid bidrar til å redde liv og å gi håp for en bedre fremtid for de barna og unge som trenger det mest.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

18. desember 2023 av advokatwulff

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Hvordan påvirker foreldrenes helse samværsordningen?

28. november 2023 av advokatwulff

foreldrenes helse, samværsordning, barnets beste, Barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, kartlegging, dokumentasjon, omsorgsovertakelse, mentale helseproblemer, kroniske sykdommer, medikamentbruk, helsemessige forhold, støtte, hjelpetiltak, risiko, trivsel, sikkerhet, velferd, foreldrerettigheter, trygghet, balanse, grundig vurdering, midlertidige kriser, livsutfordringer, sensitivitet, foreldreoppfatning, forbigående reaksjoner, barnets trivsel, foreldres vurdering

Når Barnevernstjenesten vurderer samværsordningen, er det flere faktorer som spiller en avgjørende rolle. En av de viktige aspektene som må tas i betraktning, er foreldrenes helse. Hvordan påvirker foreldrenes fysiske og psykiske helse barnets samvær med dem? Dette er et spørsmål som krever grundig kartlegging og dokumentasjon.

Foreldrenes helse er en sentral faktor som kan ha betydelig innvirkning på samværsordningen. Barnevernstjenesten har et ansvar for å vurdere om foreldrenes helseforhold kan påvirke barnets trivsel og utvikling under samvær. Dette inkluderer både den fysiske og psykiske helsen til foreldrene.

Kartleggingen av foreldrenes helse bør være omfattende og grundig. Det er viktig å ta hensyn til alle relevante aspekter, inkludert eventuelle kroniske sykdommer, mentale helseproblemer, medikamentbruk, og andre helsemessige forhold som kan ha betydning. I tillegg må Barnevernstjenesten også vurdere hvordan foreldrene selv opplever sin helse.

Det er også viktig å merke seg at foreldrene kan oppleve midlertidige kriser eller belastninger som følge av omsorgsovertakelsen eller andre livsutfordringer. Dette kan påvirke deres evne til å delta i samvær på en positiv måte. Derfor må Barnevernstjenesten være sensitiv for slike forbigående reaksjoner og vurdere om det er behov for støtte eller hjelpetiltak for foreldrene i denne perioden.

Samværsordningen bør alltid ta barnets beste i betraktning. Dersom foreldrenes helseforhold utgjør en risiko for barnets trivsel eller sikkerhet, må det vurderes om samværet kan tilpasses eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre barnets velferd.

Foreldrenes helse er derfor en viktig faktor som ikke kan overses når man planlegger samværsordninger. Det krever grundig kartlegging, dokumentasjon og nøye vurdering for å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt. Barnevernstjenesten har et ansvar for å balansere foreldrenes rettigheter med barnets behov for trygghet og trivsel under samværet.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

25. november 2023 av advokatwulff

ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

18. november 2023 av advokatwulff

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Er et beredskapshjem et fulltidsoppdrag i 5 år?

11. november 2023 av advokatwulff

beredskapshjem, fulltidsoppdrag, fem år, oppdragsavtale, Bufetat, arbeidsgodtgjørelse, pensjonsrettigheter, dedikasjon, omsorg, barn i nød, utgiftsdekning, avlastning, ferie, familiedynamikk, barnas beste, trygge omgivelser, stabil omsorg, traumatiske erfaringer, sensitiv omsorg, støtte, utfordrende oppgave, balansert familiemiljø, tålmodighet, kjærlighet, meningsfull oppgave, omsorgsoppgaver, barn i krise, positive innvirkning, barnas liv, familieforpliktelser.

Når man vurderer å bli et beredskapshjem, er det viktig å forstå hva dette engasjementet innebærer. Å være et beredskapshjem er ikke bare en midlertidig løsning; det er et fulltidsoppdrag som strekker seg over en periode på fem år. Dette oppdraget krever engasjement, dedikasjon og et sterkt ønske om å gi barn i krise en trygg og stabil omsorgsplass.

Oppdragsavtale med Bufetat

Når du blir et beredskapshjem, inngår du en oppdragsavtale med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Denne avtalen er juridisk bindende og fastsetter betingelsene for din rolle som beredskapshjem. Avtalen varer i fem år, og du forplikter deg til å gi omsorg til barn i nød i løpet av denne perioden.

Arbeidsgodtgjørelse og pensjonsrettigheter

Som et beredskapshjem på fulltid mottar du en månedlig arbeidsgodtgjørelse fra Bufetat. Dette er en kompensasjon for din innsats og dedikasjon til å gi omsorg til barn i krise. Godtgjørelsen beregnes individuelt, avhengig av din ansiennitet som beredskapshjem. Det viktigste er at godtgjørelsen alltid vil utgjøre minst 4,3 G, som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden.

En annen fordel ved å være et beredskapshjem er at du har rett til utgiftsdekning, avlastning og ferie. Dette bidrar til å sikre at du har nødvendige ressurser og tid til å kunne gi barna den omsorgen de trenger.

I tillegg til godtgjørelse og omsorgsoppgaver, får du som beredskapshjem også pensjonsrettigheter på lik linje med andre arbeidstakere i staten. Dette er en viktig sikkerhet for din fremtidige økonomi.

Dedikasjon og omsorg

Det å være et beredskapshjem på fulltid er en ansvarsfull oppgave. Barna som kommer til beredskapshjemmet har ofte med seg traumatiske erfaringer og vanskelige situasjoner. Det er derfor nødvendig med sensitiv omsorg, forståelse og støtte.

Din dedikasjon og evne til å gi trygge omgivelser og stabil omsorg vil ha stor innvirkning på barnas liv. Beredskapshjemmet må være forberedt på å møte barna der de er og gi dem den støtten de trenger for å komme gjennom en vanskelig tid.

Familiedynamikk og krav

Selv om det er to voksne som må være til stede i et beredskapshjem, kan det være barn i familien fra før. Det er viktig at disse barna er modne nok til å forstå og akseptere at familien skal være et beredskapshjem. I praksis vil det ofte bety at barna bør være over 8 år, men dette vurderes fra familie til familie. Det er viktig å opprettholde en balansert familiemiljø til tross for utfordringene som kan oppstå når man tar imot barn i nød.

Barnets beste

Til syvende og sist handler alt om barnets beste. Som et beredskapshjem forplikter du deg til å legge barnas behov først og gi dem den omsorgen de trenger. Dette kan være en utfordrende oppgave, men den kan også være svært givende når man ser den positive innvirkningen man har på barnas liv.

Å være et beredskapshjem på fulltid i fem år er ikke bare en oppgave, det er en mulighet til å gi barn i krise en sjanse til å vokse og utvikle seg i trygge omgivelser. Det er et oppdrag som krever dedikasjon, tålmodighet og kjærlighet, men det kan også være en av de mest meningsfulle oppgavene du noensinne vil utføre.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

31. oktober 2023 av advokatwulff

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

12. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.

In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Familieråd: løsninger og samhold

1. september 2023 av advokatwulff

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

4. august 202329. januar 2023 av advokatwulff

overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.