Taushetsbelagte opplysninger

Plikt til å melde og gi informasjon

av
Sakkyndig i barnevern, Meldeplikt i barnevern, Barnevernloven, Avvergeplikt, Bekymringsmelding barnevern, Taushetsplikt sakkyndig, Juridisk meldeplikt, Helsepersonell og meldeplikt, Straffbare handlinger og avvergeplikt, Alvorlig omsorgssvikt, Meldeplikt til politiet, Barns rettigheter i barnevernet, Personvern og barnevern, Lovpålagte plikter i barnevernet, Taushetsbelagte opplysninger, Familievern og meldeplikt, Juridisk ansvar i barnevernssaker, Barns beste i barnevernet, Juridisk veiledning barnevern, Barnevernstjenestens rolle, Kommunale helse- og omsorgstjenester, Beskyttelse av barn i barnevernet, Meldeplikten i praksis, Forebygging av straffbare handlinger, Vold og overgrep mot barn, Barnevernets samarbeid med politiet, Gravid rusmisbruk og opplysningsplikt, Barns rettigheter ved misbruk, Advokat i barnevernssaker, Juridisk rådgivning barnevern.

Når en sakkyndig arbeider i barnevernssaker, er det viktig å forstå plikten til å dele informasjon om bekymringsverdige forhold som kan påvirke barns trygghet og velferd.

I henhold til forvaltningsloven § 13 b nr. 2, har sakkyndige ikke taushetsplikt overfor barneverntjenesten når de kommer over personlige forhold i løpet av sin utredning. Dette betyr at sakkyndige kan og bør gi relevante opplysninger til barneverntjenesten selv om vilkårene for meldeplikten i barnevernloven ikke er oppfylt.

Avvergeplikt

Dersom den sakkyndige i løpet av oppdraget får kjennskap til forhold som gir grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller andre forhold som nevnt i barnevernloven, pålegges de en plikt til å umiddelbart gi opplysninger til barneverntjenesten. Dette er også regulert i helsepersonelloven § 33 annet ledd. Det er viktig å forstå at denne meldeplikten er personlig og pålagt den enkelte som utfører arbeid eller tjeneste for det offentlige. Den går foran hensynet til personvern og tillitsforholdet til familien, og gjelder uavhengig av om informasjonen ble mottatt i fortrolige samtaler.

Alvorlige straffbare handlinger

I henhold til straffeloven § 196 har alle en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger. Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, og den innebærer at alle har en plikt til å gripe inn for å forhindre alvorlige straffbare handlinger. Melding til barneverntjenesten, i tillegg til kontakt med politiet, kan være en måte å avverge at barn utsettes for alvorlig kriminalitet. Det er viktig å merke seg at unnlatelse av å gripe inn er straffbart og kan medføre en straff på inntil ett års fengsel.

Mistanke om straffbare forhold

Deling av taushetsbelagte opplysninger med andre offentlige instanser, som politiet, krever en klar hjemmel i lov. Barnevernstjenesten kan dele slike opplysninger med politiet når det tjener barnevernstjenestens oppgaver eller er nødvendig for å forhindre alvorlig fare for liv eller helse, i henhold til barnevernloven. Når det er mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep fra foreldrene, kan deling av opplysninger med politiet bidra til å kaste lys over barnets faktiske opplevelser og fremme barnevernstjenestens arbeid.

Opplysningsplikt til kommunale helse- og omsorgstjenester

I tråd med helsepersonelloven § 32 andre ledd og barnevernloven § 6-7 tredje ledd tredje punktum, er man forpliktet til å gi opplysninger til kommunale helse- og omsorgstjenester uten å bryte taushetsplikten når det er rimelig grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en måte som kan skade det ufødte barnet.

Unntak fra taushetsplikten

av
Taushetsplikt i barnevernssaker, Sakkyndig taushetsplikt, Unntak fra taushetsplikt, Barnevernloven og taushetsplikt, Taushetsbelagte opplysninger, Taushetspliktregler, Profesjonsbestemt taushetsplikt, Samtykke og taushetsplikt, Fylkesnemnda og domstolen, Taushetsplikt og rettssaker, Personvern i barnevernssaker, Deling av taushetsbelagte opplysninger, Helsepersonellovens taushetsplikt, Etikk i sakkyndig arbeid, Rolleforvirring i sakkyndige oppdrag, Juridiske retningslinjer for taushetsplikt, Offentlig komparents taushetsplikt, Unntak fra profesjonsbestemt taushetsplikt, Taushetspliktsbrudd og konsekvenser, Barnevernssaker og taushetspliktlovgivning, Taushetsplikt i rettssaker, Sakkyndige oppdrag og taushetspliktsutfordringer, Lovhjemmel for taushetspliktbrudd, Taushetsplikt og klientrelasjoner, Taushetsplikt i barnesaker, Taushetspliktforskrifter, Taushetsplikt og barnevernundersøkelser, Samtykkeprosessen for taushetsplikt, Barnevernlovens bestemmelser om taushetsplikt, Advokat i barnevernssaker.

For at sakkyndige skal kunne dele taushetsbelagte opplysninger, må det enten foreligge samtykke fra de berørte parter eller en annen lovhjemmel som tillater dette. Dette er viktig for å balansere hensynet til personvernet med behovet for å utføre en grundig og rettferdig vurdering i barnevernssaker.

Forklaring for fylkesnemnda og domstolen

I møtet med fylkesnemnda og domstolen har sakkyndige en spesiell status når det gjelder taushetsplikt. De kan fritt forklare seg for disse instansene uten å bryte taushetsplikten, i samsvar med forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og helsepersonelloven § 27. Denne adgangen gir sakkyndige muligheten til å formidle viktige opplysninger for å bidra til en grundig vurdering av saken.

En viktig ting å merke seg er at sakkyndige også kan gi opplysninger om forhold de får kjennskap til under oppdraget, uavhengig av eventuell profesjonsbestemt taushetsplikt. Dette aspektet av taushetsplikten er spesielt rettet mot sakkyndige oppdrag der helsepersonell handler på vegne av en annen oppdragsgiver enn pasienten.

Håndtering av tidligere klientrelasjoner

Sakkyndige står noen ganger overfor utfordringer knyttet til tidligere klientrelasjoner, spesielt når opplysninger fra disse relasjonene kan være relevante for oppdraget som sakkyndig. I samsvar med tvisteloven § 22-5 skal sakkyndige normalt unngå å gi opplysninger som har kommet frem under tidligere klientforhold (profesjonsbestemt taushetsplikt). Imidlertid kan den sakkyndige pålegges å gi slike opplysninger i henhold til reglene i barnevernloven.

Det er viktig å merke seg at personer som tidligere har hatt en av partene som klient, ikke bør oppnevnes som sakkyndige. Dette prinsippet sikrer nøytralitet, unngår rolleforvirring og opprettholder habilitet. Alle slike forhold skal rapporteres til oppdragsgiver for å sikre åpenhet og riktig håndtering av situasjonen.

Adgang til å ta kontakt med komparenter for å få informasjon

Taushetsbelagte opplysninger i barnevernssaker inkluderer opplysninger om at barnevernstjenesten utfører undersøkelser i en familie. For å få tilgang til slike opplysninger må sakkyndige ha lovhjemmel eller samtykke fra de berørte parter. Dette betyr at sakkyndige ikke kan ta kontakt med private eller offentlige komparenter for å innhente informasjon uten tillatelse.

Denne prosessen er underlagt oppdragsgiverens ansvar, og det er oppdragsgiveren som bestemmer hvem sakkyndige kan kontakte for å innhente nødvendig informasjon. Samtykke må innhentes på en måte som sikrer at det gis frivillig og etter at personene har blitt informert om konsekvensene av samtykket.

Når det gjelder offentlige komparenter, som også har taushetsplikt, må de ha lovhjemmel eller samtykke for å gi informasjon til den sakkyndige. Dette sikrer at opplysninger bare deles når det er nødvendig og forsvarlig.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon