tilsyn barnevern – Ny Barnevernslov

I det norske barnevernssystemet spiller både Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sentrale roller. Selv om de samarbeider tett, har de ulike ansvarsområder og funksjoner som er viktige å forstå.

Bufetat: Operativt ansvar for barne- og familievern

Bufetat er en statlig etat underlagt Barne- og familiedepartementet, opprettet 1. januar 2004. Etaten er organisert i fem regioner og har hovedansvar for det statlige barne- og familievernet i Norge. Bufetats hovedoppgaver inkluderer:

Hjelp til kommunal barnevernstjeneste: Bufetat bistår kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, enten i fosterhjem eller institusjon. Bufdir
Rekruttering og oppfølging av fosterhjem: Etaten rekrutterer fosterhjem og sørger for nødvendig opplæring og veiledning av fosterforeldre. Bufdir
Etablering og drift av institusjoner: Bufetat etablerer og driver barnevernsinstitusjoner, samt godkjenner private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernsloven. Bufdir

Bufdir: Strategisk og faglig ledelse

Bufdir er et statlig direktorat underlagt Barne- og familiedepartementet, etablert i 2004. Direktoratet fungerer som etatsstyrer for Bufetat og har et bredere spekter av ansvar innen barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke-diskriminering. Bufdirs hovedoppgaver inkluderer:

Faglig rådgivning og utvikling: Bufdir er fagorgan for hele barnevernet og har ansvar for å utvikle et kunnskapsbasert barnevern gjennom formidling av forskning og utvikling av faglige anbefalinger. Bufdir
Forvaltning og tilsyn: Direktoratet behandler saker knyttet til barnevernloven, adopsjonsloven, barneloven og ekteskapsloven, samt forvalter tilskuddsordninger på vegne av departementet. Bufdir
Styring av Bufetat: Bufdir har overordnet ansvar for styringen av Bufetat, inkludert oppfølging av etatens måloppnåelse og kvalitetssikring av tjenestene. Bufdir

Sammenhenger og forskjeller mellom Bufetat og Bufdir

Mens Bufetat har et operativt ansvar for å levere tjenester direkte til barn, unge og familier, har Bufdir en strategisk og faglig rolle med fokus på utvikling, veiledning og tilsyn. Bufdir setter de overordnede rammene og retningslinjene, mens Bufetat implementerer og utfører tjenestene i praksis. Dette samspillet sikrer at barne- og familievernet i Norge fungerer helhetlig og effektivt, med klar arbeidsdeling mellom operativ drift og strategisk ledelse.

Barnevernloven fra 2021 utgjør fundamentet for barnevernets virksomhet i Norge og er sentral i å sikre barns rettigheter. Denne loven, formelt vedtatt som Lov av 18. juni 2021 nr. 97, inneholder detaljerte bestemmelser om barnevernets plikter og rettigheter, og den omfatter både statlige og kommunale tiltak rettet mot barn i utsatte situasjoner. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven (§ 2 nr. 4), og dette forsterker barns rettigheter i tråd med internasjonale normer.

En viktig del av barnevernlovens struktur er forskriftene, som utfyller og konkretiserer lovens bestemmelser. Disse forskriftene kan sorteres etter hvilken paragraf i loven de er hjemlet i, og de gir nærmere retningslinjer for hvordan barnevernsmyndighetene skal utføre sine oppgaver. For eksempel inneholder forskriftene knyttet til § 4-12 spesifikke krav til hvordan vedtak om omsorgsovertakelse skal fattes.

I tillegg til lovteksten og forskriftene spiller tolkningsuttalelser og rundskriv en vesentlig rolle i å klargjøre hvordan bestemmelser skal forstås og anvendes i praksis. Slike uttalelser fra for eksempel Barne- og familiedepartementet kan gi veiledning til barnevernstjenesten i komplekse saker, der lovens tekst alene ikke gir et klart svar.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) fungerer som en viktig kilde til rettslige ressurser innen barnevernfeltet. Direktoratet tilbyr blant annet en regelverksportal hvor både lover, forskrifter, kommentarer og forarbeider er tilgjengelige. Bufdir står også bak flere rundskriv og tolkninger som er av betydning for barnevernets daglige drift.

Barnevernsmyndighetenes ansvar for tilsyn er også fastsatt i lovverket, nærmere bestemt i § 17-2 og § 17-3 i barnevernloven. Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med at barnevernstjenestene fungerer i henhold til lovens krav. Dette omfatter blant annet tilsyn med statlige barnevernstiltak.

Juridisk litteratur spiller en sentral rolle i å belyse og tolke regelverket. Bøker som inneholder kommentarutgaver av barnevernloven, er viktige hjelpemidler for fagpersoner som jobber innenfor barnevernsfeltet. Slike verk gir dypere innsikt i lovens bestemmelser og hvordan de er blitt til gjennom lovgivningsprosessen.

For å forstå barnevernlovens anvendelse er det også nyttig å se til tidsskrifter som «Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål» (FAB). Dette tidsskriftet inneholder både juridiske artikler og rettspraksis som er relevant for barnevernets arbeid.

Barnevernet har et omfattende regelverk å forholde seg til, og en kombinasjon av lover, forskrifter, juridisk litteratur og rettskilder som forarbeider og rundskriv gir grunnlaget for de beslutninger som tas.

Forskjellen mellom bufdir og bufetat: hvem gjør hva i barnevernet?

Rettskilder i barnevernsjuss