Bruk av statlige barneverntiltak

Hva er formålet med samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hvordan påvirker barnevernsloven behandlingen av saker? Hvilken rolle har Barne-, ungdoms- og familieetaten i prosessen? Hvordan ledes samtaleprosessen av nemndlederen? Hva er de statlige barneverntiltakene? Hvordan fordeles ansvar mellom kommunen og andre instanser? Hvordan gis informasjon om tiltakene i samtalemøtene? Hvordan sikres ivaretakelse av barnets behov i prosessen? Hvilke avtaler kan inngås i samtaleprosessen? Hvordan behandles saker bak lukkede dører? Hvilke møter er omfattet av konfidensialitetsreglene? Hvordan ivaretas personvernet i prosessen? Hvordan vurderes barnets beste i beslutningsprosesser? Hvilke juridiske retningslinjer følges i behandlingen av saker? Hvordan sikres rettssikkerheten for alle parter? Hvilken betydning har barnefordelingen i samtaleprosessen? Hvordan håndteres kommunikasjonen mellom involverte parter? Hvordan fremmer samarbeidet effektive løsninger? Hva er de vanligste barnevernstiltakene som vurderes? Hvordan fordeles det juridiske ansvaret for barnevernssaker? Hvordan håndteres klageprosessene innenfor rammen av samtaleprosessen? Hvilke rettigheter har barna i denne prosessen? Hvordan påvirker offentlige tiltak beslutningsprosessen? Hvordan sikres et konstruktivt foreldresamarbeid? Hvordan påvirker statlige tiltak barnets velferd? Hvordan behandles klagesaker om barnefordeling? Hvilken betydning har tillit mellom parter i samtaleprosessen? Hvordan påvirker personvernreglene beslutningsprosessene? Hvordan sikres rettssikkerheten for barna i prosessen? Hvordan kan foreldre involveres aktivt i beslutningsprosessen? Hvordan håndteres sensitive opplysninger i prosessen? Hvordan kan konflikter løses effektivt under samtaleprosessen? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i beslutningsprosessene? Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barnets beste? Hvordan påvirker foreldrenes samarbeid utfallet av saken? Hvordan behandles saker som omhandler barnets omsorgssituasjon? Hvordan ivaretas barnas rettigheter i klageprosessene? Hvordan kan klageadgangen påvirke utfallet av saken? Hvordan behandles klager på barnevernstiltak? Hvordan sikres barnas medvirkning i prosessen? Hvordan påvirker klagesaker kommunens arbeid med barnevern? Hvordan håndteres spesielle behov og utfordringer i samtaleprosessen? Hvordan sikres en helhetlig vurdering av barnets situasjon? Hvordan behandles saker som involverer flere juridiske instanser? Hvordan påvirker kommunens ressurser behandlingen av saker?

I følge forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 13, er det viktig å forstå at denne prosessen ikke medfører noen endringer i den alminnelige ansvarsdelingen som loven fastsetter mellom kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten og nemnda. Dette innebærer at hver instans opprettholder sine respektive ansvarsområder, og at samtaleprosessen ikke endrer dette.

Nemndlederen har imidlertid muligheten til å be Barne-, ungdoms- og familieetaten om å gi informasjon i samtalemøtet om hvorfor et tilbudt tiltak anses egnet til å ivareta barnets behov. Dette bidrar til en grundig vurdering av de ulike tiltakene som kan være aktuelle i den konkrete saken.

Det er viktig å merke seg at det ikke kan inngås avtaler som krever bruk av statlige tiltak før det er avklart med Barne-, ungdoms- og familieetaten at tiltakene kan tilbys og iverksettes innen rimelig tid. Det er også verdt å nevne at Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke har noen plikt til å tilby flere tiltak samtidig, noe som understreker viktigheten av en grundig og gjennomtenkt tilnærming til valg av tiltak.

Når det gjelder lukkede dører under samtaleprosessen, gjelder bestemmelsene i barnevernsloven § 14-17 om møter for lukkede dører også her. Dette innebærer at det kan forekomme situasjoner der deler av samtalemøtene må avholdes bak lukkede dører av hensyn til barnets beste og personvern.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Fagpersoners rolle i familieråd

Hva er formålet med et familieråd, Hvem kan ta initiativ til et familieråd, Hvilke fagpersoner deltar vanligvis i et familieråd, Hvorfor er det viktig å ha fagpersoner til stede i et familieråd, Hvordan forbereder fagpersoner seg til deltakelse i et familieråd, Hva er fagpersoners ansvar under et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å finne løsninger i et familieråd, Hvilke tips finnes for fagpersoner som deltar i et familieråd, Hva er koordinatorens rolle i et familieråd, Hvordan kan koordinatoren hjelpe familien med å gjennomføre et vellykket familieråd, Hva er de vanligste utfordringene i et familieråd, Hva er målene med å inkludere barnet i et familieråd, Hva er hovedfokuset i et familieråd, Hvordan sikres barnets beste i et familieråd, Hvilken betydning har samarbeidet mellom fagpersoner og familie i et familieråd, Hvordan kan kommunikasjonen forbedres under et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme trivsel i et familieråd, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvor lang tid tar det vanligvis å arrangere et familieråd, Hvordan påvirker koordinatoren gjennomføringen av et familieråd, Hvilken rolle spiller foreldreinvolvering i et familieråd, Hva slags informasjon bør være tilgjengelig for deltakerne før et familieråd, Hvordan kan utfordringer i familielivet adresseres gjennom et familieråd, Hvilke strategier kan brukes for å sikre en konstruktiv dialog i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner tilpasses sitt språk og sin kommunikasjon til barns forståelsesnivå i et familieråd, Hva er betydningen av ressurspersoner i et familieråd, Hvordan kan koordinator bidra til å skape trygghet og tillit blant deltakerne i et familieråd, Hva er hensikten med å involvere barnevern i et familieråd, Hva slags støtte kan familier få fra sosialtjenesten i et familieråd, Hvordan kan pedagogikk og psykologi bidra til å løse utfordringer i et familieråd, Hvilken rolle spiller helsepersonell i et familieråd, Hvilken betydning har familiesamarbeid i et familieråd, Hva er de vanligste metodene for å veilede familier gjennom et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets deltakelse i et familieråd, Hva er fordelene ved å ha en koordinator i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å skape et positivt miljø i et familieråd, Hvordan kan familielivet bli bedre gjennom et familieråd, Hvordan kan familieråd hjelpe til med å løse konflikter i familien, Hvilke metoder kan brukes for å skape samarbeid og enighet i et familieråd, Hva slags veiledning kan fagpersoner tilby familier i et familieråd.

I møtet med utfordringer og vanskelige situasjoner i familielivet, spiller fagpersoner en uunnværlig rolle i å finne veier mot løsninger og bedre forståelse. Gjennom deltagelse i familieråd, bringer disse ekspertene med seg innsikt, kunnskap og et etisk kompass som leder diskusjoner og tiltak i retning av barnets beste.

Før vi dykker inn i fagpersoners deltakelse, la oss først forstå hva et familieråd egentlig er. Et familieråd representerer et samlingspunkt der familie, slekt og venner samles for å takle og løse utfordrende situasjoner. Barnet er i sentrum for dette møtet, og formålet er å finne veier som fremmer barnets trivsel og utvikling.

Fagpersoners rolle:

Når det kommer til sammensetningen av et familieråd, er tilstedeværelsen av fagpersoner av stor betydning. Disse kan inkludere ansatte fra barnehager, skoler, helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, familievern, sosialtjenester og andre relevante områder. Deres tilstedeværelse skyldes deres innsikt og informasjon som kan være avgjørende for å forstå situasjonen på best mulig måte.

Fagpersoners ansvar og bidrag:

Under familierådet er det fagpersonenes oppgave å belyse barnets situasjon på en klar, ærlig og forståelig måte. Det er viktig at informasjonen de presenterer er tilpasset barnets og familiens forståelsesnivå, og at det legges vekt på det som er positivt og konstruktivt. Fagpersoner må være bevisste på barnets tilstedeværelse og tilpasse kommunikasjonen deretter.

For fagpersoner som deltar i familieråd, er det viktig å være godt forberedt og å presentere et kort og saklig innlegg. Kommunikasjonen må være enkel, tydelig og fri for unødvendig fagspråk. Det er også viktig at informasjonen som deles på familierådet, er kjent for barnet og familien på forhånd, slik at de føler seg trygge og inkluderte i prosessen.

Koordinatorens rolle:

I planleggingen og gjennomføringen av familierådet spiller koordinatoren en sentral rolle. Koordinatoren bistår familien med å planlegge og gjennomføre møtet, og er ofte den som tar kontakt med fagpersoner på forhånd. Dersom det oppstår spørsmål rundt det praktiske i gjennomføringen av familierådet, er det koordinatoren man bør henvende seg til.

Kilde: Familierad_fagpersoner_Brosjyre_2016.pdf (bufdir.no)


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Hvordan sikrer sentre for foreldre og barn kvalitet gjennom internkontroll?

Internkontroll, Kvalitetssikring, Tjenestekvalitet, Barnevernsloven, Forskrifter, Ressursstyring, Dokumentasjon, Kvalitetskontroll, Regelverk, Tilsynsmyndigheter, Ansvaret for kvalitet, Lovpålagte krav, Organisert aktivitet, Risikovurdering, Samsvar, Senterets størrelse, Opplæring av ansatte, Kunnskap om lover, Samarbeidspartnere, Barn og foreldre, Forbedringsprosesser, Overvåking, Prosedyrer, Tiltak, Effektiv internkontroll, Dokumentert etterlevelse, Transparens, Sporbarhet, Barnevernsystem, Barneomsorgstjenester.

I forskriften om sentre for foreldre og barn er § 11 viet temaet internkontroll. Dette er en viktig del av å sikre at sentrene leverer tjenester av høy kvalitet og overholder alle relevante lover og forskrifter. Dette innlegget vil utforske betydningen av internkontroll ved sentre for foreldre og barn og hvordan det bidrar til å sikre kvalitet i tjenestene.

Systematisk kvalitetssikring

Internkontroll refererer til systematiske tiltak som sentrene for foreldre og barn må gjennomføre for å sikre at deres aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i barnevernsloven og tilhørende forskrifter. Dette betyr at internkontroll er et verktøy for å opprettholde høy kvalitet i tjenestene som tilbys til barn og familier.

Skreddersydd for hvert senter

Forskriften fastslår at internkontrollen skal tilpasses hvert senter’s størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dette betyr at sentrene har fleksibilitet til å utvikle sitt eget interne kontrollsystem som er tilpasset deres spesifikke behov. Dette gir muligheten til å fokusere på de områdene som er mest kritiske for deres operasjon og mål.

Viktige elementer i internkontrollen

Internkontrollen omfatter flere viktige elementer, inkludert organisasjonsstruktur, ansvarsfordeling, opplæring av ansatte, kunnskap om lover og forskrifter, samarbeidspartnere og involvering av barn og foreldre i forbedringsprosesser. Videre skal sentrene overvåke områder der det er risiko for svikt eller manglende oppfyllelse av krav, og utvikle, implementere og evaluere prosedyrer og tiltak for å rette opp eventuelle brudd på barnevernlovgivningen.

Viktig dokumentasjon

Til slutt, internkontrollen krever nøye dokumentasjon som skal være oppdatert og tilgjengelig til enhver tid. Dette sikrer sporbarhet og gjennomsiktighet i sentrenes arbeid og gjør det mulig for tilsynsmyndigheter å vurdere etterlevelse av kravene.

Opprettholde kvalitet i tjenestene

Gjennom nøye planlegging, tilsyn, og dokumentasjon, hjelper internkontroll sentrene for foreldre og barn med å opprettholde høy kvalitet i tjenestene de tilbyr. Dette sikrer at barn og familier i sårbare situasjoner får den omsorgen og støtten de trenger, samtidig som lovpålagte krav oppfylles. Internkontroll er derfor en hjørnestein for å opprettholde et effektivt og pålitelig barnevernsystem.

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

Dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 4-1. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Formuleringen er lik som i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

At barnets beste er et “grunnleggende hensyn” innebærer at barnets beste er et overordnet hensyn som ikke skal vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn. Hvilken vekt barnets beste skal gis når det står i konflikt med andre hensyn, må vurderes ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. I barnevernssaker, når handlinger og avgjørelser direkte gjelder barn, skal barnets interesser veie særlig tungt.

Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste ikke bare har betydning i avgjørelser om tiltak, men i alt av barnevernets arbeid. Det innebærer at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn blant annet ved gjennomføring av undersøkelser og samvær, utarbeidelse av planer og annen oppfølging av barn og foreldre etter loven. Hensynet til barnets beste skal også være grunnleggende for overordnede prioriteringer og organisatoriske avgjørelser i barnevernet.

For å vedta et tiltak etter loven, må vilkårene som fremgår av de ulike tiltaksbestemmelsene være oppfylt. I tillegg følger det av denne bestemmelsens annet punktum at tiltaket skal være til barnets beste. Tiltaket må etter en samlet vurdering være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre innebærer bestemmelsen at barnevernstiltak bare kan vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette innebærer at tiltaket må være nødvendig, herunder forholdsmessig, overfor både barn og foreldre ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet skal imidlertid gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at vilkårene for tiltaket er oppfylt og tiltaket etter en samlet vurdering er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon