undersøkelser – Ny Barnevernslov

Ansvarsfordelingen i barnevernet

15. april 2024 av advokatwulff

barnevern, ansvarsfordeling, Barne- og familiedepartementet, kommunal barnevernstjeneste, barns velferd, råd og veiledning, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttvedtak, fylkesnemnda, statlige og kommunale oppgaver, omsorgsovertakelse, barnevernsloven, politikkutvikling, klageinstans.

Barnevernet i Norge representerer et komplekst system designet for å beskytte barns velferd. Ansvarsfordelingen innenfor dette systemet er nøye regulert, hvor både statlige og kommunale organer har avgjørende roller. Denne strukturen sikrer en bred og fleksibel tilnærming til de mange ulike behovene barn kan ha, og reflekterer samfunnets forpliktelse til å prioritere barns beste.

Barne- og familiedepartementet spiller en sentral rolle i forvaltningen av barnevernsloven, og har det overordnede ansvaret for rammeverket som barnevernstjenestene opererer innenfor. Dette inkluderer utvikling av politikk, lovgivning og retningslinjer for barnevernets arbeid. Imidlertid, selv om departementet har det overordnede forvaltningsansvaret, fungerer det ikke som en klageinstans for enkeltsaker. Dette skiller de strategiske og politiske funksjonene fra de operative, og sikrer at klager håndteres av organer nærmere saksbehandlingen.

På kommunalt nivå finner vi barnevernstjenesten, som er den operative armen i barnevernets arbeid. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en slik tjeneste, som utfører det daglige arbeidet med å sikre barns velferd. Kommunens barnevernstjeneste har et bredt spekter av oppgaver, som inkluderer å motta og vurdere meldinger om bekymring, gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak for å støtte barn og familier, og forberede saker for fylkesnemnda ved behov. Den kommunale barnevernstjenesten er barnets første møte med barnevernet, og arbeider tett med barn og familier for å finne de beste løsningene for hvert enkelt tilfelle.

Barnevernstjenestens arbeid er variert og omfatter blant annet råd og veiledning, undersøkelser av barns omsorgssituasjon, iverksetting av hjelpetiltak i hjemmet, og ved akutte behov, treffe akuttvedtak for å beskytte barnet. Videre har de ansvar for å forberede saker for fylkesnemnda, en juridisk instans som tar stilling til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Ansvarsfordelingen i barnevernet er designet for å være både omfattende og fleksibel, slik at barnets behov alltid står i sentrum. Ved at ansvaret er fordelt mellom det statlige og kommunale nivået, sikres en bred tilnærming til barnets velferd, samtidig som det opprettholdes en nærhet til barnet og familien som er avgjørende for å kunne yte effektiv hjelp.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Kroppsvisitasjon og undersøkelser i barnevernsinstitusjoner: Sikring av barns integritet

9. februar 2024 av advokatwulff

barnevern, barns rettigheter, barnevernsinstitusjoner, kroppsvisitasjon, undersøkelser, barns integritet, barnevernsforskrift, barns beskyttelse, barnevernsloven, barnevernstiltak, barns velvære, omsorg for barn, barnevernsansatte, barns privatliv, barns rom, barnevernsprosedyrer, respekt for barn, barnevernsregler, barns rettigheter i institusjoner, barns brev og pakker, barnevernsinngrep, barns personlige interesser, barnevernsopplæring, barnevernshelse, barnevernsvelferd, barnevernsmedisinsk tilsyn, akuttplassering, barns rettssikkerhet, barnevernsrutiner, barns integritetsbeskyttelse.

Når det kommer til barnevern, er det avgjørende å balansere omsorg for barnets velvære med beskyttelse av deres rettigheter og integritet. En viktig del av dette er hvordan kroppsvisitasjon og undersøkelser av barnets rom, eiendeler, brev og pakker gjennomføres i barnevernsinstitusjoner. § 6 i forskriften om barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner gir retningslinjer for denne viktige prosessen.

Kroppsvisitasjon med respekt for privatliv

Kroppsvisitasjon er en sensitiv handling som kan oppleves som invaderende for barnet. Derfor krever forskriften at det gjennomføres med respekt for barnets integritet. To ansatte skal alltid være til stede, med mindre barnet av særlige grunner ikke ønsker det. Dette er viktig for å beskytte både barnet og de ansatte.

Videre skal kroppsvisitasjonen utføres av en person av samme kjønn som barnet, med mindre barnet selv ønsker noe annet. Dette prinsippet tar hensyn til barnets personlige preferanser og bidrar til å skape en tryggere opplevelse.

Undersøkelser av rom, eiendeler, brev og pakker

Undersøkelser av rom og eiendeler skal normalt utføres mens barnet er til stede. Dette er viktig for å opprettholde åpenhet og respektere barnets rett til å være involvert i prosessen. Unntak kan gjøres når det er uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre undersøkelser på grunn av barnets fravær eller manglende ønske om å være til stede.

Når det gjelder brev og pakker, er det en klar prosedyre som skal følges. Disse skal åpnes av institusjonens leder eller noen som lederen har gitt fullmakt til, og alltid i nærvær av enten mottakeren eller avsenderen. Dette sikrer at privat korrespondanse behandles med forsiktighet og i tråd med loven.

Skånsom og respektfull gjennomføring

Uansett hvilken type undersøkelse som gjennomføres, understreker forskriften behovet for å gjøre dette så skånsomt som mulig. Dette betyr at barnets integritet alltid skal respekteres, og det skal ikke påføres unødig ubehag eller stress.

I tillegg til selve gjennomføringen av disse undersøkelsene, må barnevernsinstitusjoner også sørge for at de ansatte er grundig opplært i å håndtere slike situasjoner på en sensitiv og profesjonell måte.

Samlet sett er hensikten med § 6 i forskriften å beskytte barns rettigheter og integritet mens man samtidig opprettholder en trygg og omsorgsfull miljø i barnevernsinstitusjoner.

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

5. mai 20234. januar 2023 av advokatwulff

Dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 4-1. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Formuleringen er lik som i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

At barnets beste er et «grunnleggende hensyn» innebærer at barnets beste er et overordnet hensyn som ikke skal vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn. Hvilken vekt barnets beste skal gis når det står i konflikt med andre hensyn, må vurderes ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. I barnevernssaker, når handlinger og avgjørelser direkte gjelder barn, skal barnets interesser veie særlig tungt.

Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste ikke bare har betydning i avgjørelser om tiltak, men i alt av barnevernets arbeid. Det innebærer at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn blant annet ved gjennomføring av undersøkelser og samvær, utarbeidelse av planer og annen oppfølging av barn og foreldre etter loven. Hensynet til barnets beste skal også være grunnleggende for overordnede prioriteringer og organisatoriske avgjørelser i barnevernet.

For å vedta et tiltak etter loven, må vilkårene som fremgår av de ulike tiltaksbestemmelsene være oppfylt. I tillegg følger det av denne bestemmelsens annet punktum at tiltaket skal være til barnets beste. Tiltaket må etter en samlet vurdering være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre innebærer bestemmelsen at barnevernstiltak bare kan vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette innebærer at tiltaket må være nødvendig, herunder forholdsmessig, overfor både barn og foreldre ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet skal imidlertid gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at vilkårene for tiltaket er oppfylt og tiltaket etter en samlet vurdering er nødvendig for å ivareta barnets beste.