Familieråd

Hvordan fungerer familieråd i barnevernet, Når bør man vurdere å bruke familieråd, Hvem kan foreslå familieråd for barn og unge, Hva er formålet med familieråd, Hvilke løsninger kan man komme fram til i et familieråd, Hvordan involveres barnet i familierådet, Hva er rollen til en familierådskoordinator, Hvem deltar vanligvis i et familieråd, Hva gjør en støtteperson i et familieråd, Hvordan foregår et typisk familierådsmøte, Hva skjer i første del av et familierådsmøte, Hvordan utarbeides en plan i et familieråd, Hvordan vurderes planen i et familieråd, Hva er oppfølgingen etter et familieråd, Hvor ofte gjennomføres oppfølgende familieråd, Hvordan evalueres planen etter et familieråd, Hva er målet med oppfølgingsmøter etter familieråd, Hvilke instanser samarbeider under et familieråd, Hvilken rolle spiller offentlige hjelpere i familieråd, Hvordan legges til rette for inkludering i familieråd, Hva er den generelle oppfattelsen av familieråd blant deltakerne, Hvilken betydning har barnets beste i familieråd, Hvordan sikres kommunikasjonen under familieråd, Hvilke utfordringer kan oppstå under et familierådsmøte, Hva er formålet med måltidet under et familierådsmøte, Hvordan sikres barnets deltakelse og medvirkning i familieråd, Hvilken rolle spiller koordinatoren i oppfølgingsmøter, Hvordan følges planen opp i praksis etter et familieråd, Hva er suksesskriteriene for et vellykket familieråd, Hvordan tilpasses familieråd til ulike kulturelle bakgrunner, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvordan balanseres barnets rettigheter og foreldrenes ønsker i et familieråd, Hvordan påvirker familieråd barnets opplevelse av medbestemmelse, Hva gjøres for å sikre at familierådsmøtene er inkluderende og trygge, Hvordan kan man bedre kommunikasjonen mellom deltakerne i familieråd, Hva er de vanligste utfordringene man møter under oppfølgingen etter et familieråd, Hvordan kan man sikre at beslutningene som tas i familieråd er i tråd med barnets beste, Hvordan involveres barnets nettverk i familieråd, Hvilken rolle spiller barnets ønsker og behov i familieråd, Hvordan kan man sikre at familieråd er tilgjengelige og relevante for alle, Hvordan ivaretas barnets rettigheter og behov gjennom familierådene.

Hva er Familieråd?

Familieråd er et møtested hvor deltakere samles for å dele synspunkter, drøfte utfordringer og samarbeide om å utvikle løsninger. Dette initiativet blir ofte benyttet innen barnevernet og retter seg mot barn og unge mellom 0-24 år. Selv om det primært er et tilbud i barnevernet, blir det også gradvis implementert i andre tjenester, selv om det for tiden kun er tilgjengelig i utvalgte kommuner.

Når benyttes Familieråd?

Enhver situasjon hvor det er behov for støtte og assistanse kan være egnet for et familieråd. Det kan være foreslått av ungdom selv, foresatte eller offentlige tjenestemenn, som for eksempel ansatte i barnevernet. Familierådet er frivillig og bygger på en samarbeidsorientert tilnærming.

Hva kan Familieråd oppnå?

Målet med et familieråd er å frembringe en plan eller konkrete forslag som vil forbedre barnets og familiens situasjon. Dette kan omfatte praktiske løsninger, gjenoppretting av kontakter eller endringer i omsorgsordninger. Familierådet gir også en plattform for å informere om tilgjengelige hjelpetilbud.

Hvem er involvert i Familieråd?

Deltakere inkluderer familie, slektninger, venner og andre som er relevante for barnet og dets situasjon. Barnet er den sentrale personen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiv og stemme. En koordinator, uavhengig av barnevernet, styrer prosessen og sikrer at alle er forberedt og inkludert. I tillegg har barnet en støtteperson, valgt av dem selv, som hjelper dem gjennom prosessen.

Hvordan fungerer Familierådet?

Familierådet følger en strukturert, men tilpasningsdyktig tilnærming. Møtet er vanligvis delt inn i tre deler:

  1. Informasjonsdel: Alle deltakere er til stede, og relevant informasjon deles av fagpersoner. Dette danner grunnlaget for diskusjonen.
  2. Diskusjonsdel: Familie og nettverk samles uten offentlige tjenestemenn for å diskutere og utarbeide en plan. Koordinator og kontaktperson i barnevernet er tilgjengelige ved behov.
  3. Presentasjon og godkjenning av planen: Planen presenteres, og eventuelle tilpasninger diskuteres. Barnevernet vurderer planen ut fra barnets behov før den implementeres.

Hvordan følges opp Familierådets plan?

Etter at en plan er utviklet, evalueres den vanligvis gjennom oppfølgende familieråd. Dette sikrer kontinuitet og justeringer etter behov. Koordinatoren bistår vanligvis også under disse oppfølgingene.

Familieråd representerer et skritt mot samarbeid, inkludering og effektiv problemløsning. Ved å sette familien i sentrum og fremme åpen kommunikasjon, styrker det ikke bare båndene innad i familien, men også samarbeidet med offentlige tjenestemenn for å sikre barnets beste.

Akuttinstitusjoner

Hva er formålet med akuttinstitusjoner, Hvordan fungerer akuttinstitusjoner, Hva gjør akuttinstitusjoner i krisesituasjoner, Hvorfor er akuttinstitusjoner viktige for barn, Hvilken rolle spiller barnevernet i akuttsituasjoner, Hvordan bidrar akuttinstitusjoner til barns trygghet, Hva er varigheten av oppholdet på akuttinstitusjoner, Hvordan avgjøres det hvor lenge barn blir på akuttinstitusjoner, Hva skjer etter et opphold på akuttinstitusjon, Hvor flytter barn vanligvis etter opphold på akuttinstitusjoner, Hvilke andre alternativer har barn etter akuttinstitusjoner, Hva er hovedmålet med akuttiltak i barnevernet, Hvordan bidrar akuttinstitusjoner til å redusere stress for barn, Hva slags støtte tilbyr akuttinstitusjoner barn i nød, Hvordan sikrer akuttinstitusjoner forutsigbarhet for barn, Hvilken rolle spiller barnevernstjenesten etter et akuttinstitusjonsopphold, Hvorfor er det viktig å avklare barnets situasjon etter akuttinstitusjonsoppholdet, Hva er de vanlige årsakene til at barn havner i akutte situasjoner, Hva gjør akuttinstitusjoner for å beskytte barn, Hvordan evaluerer barnevernet barnets behov for et opphold på akuttinstitusjoner, Hvordan skiller akuttinstitusjoner seg fra andre omsorgsformer, Hvilken betydning har akuttinstitusjoner for barns liv og helse, Hvordan påvirker oppholdet på akuttinstitusjoner barnets fremtid, Hva er de viktigste retningslinjene for akuttinstitusjoner, Hvordan er samarbeidet mellom akuttinstitusjoner og andre instanser, Hva er de vanligste utfordringene akuttinstitusjoner står overfor, Hvordan kan samfunnet støtte arbeidet til akuttinstitusjoner, Hvilken rolle spiller frivillige organisasjoner i å støtte akuttinstitusjoner, Hvordan påvirker barndommen opplevelsen av et opphold på akuttinstitusjoner, Hva er suksesskriteriene for et opphold på akuttinstitusjoner, Hvordan kan vi sikre at akuttinstitusjoner gir barn den nødvendige omsorgen, Hvilken forskning finnes om effektiviteten til akuttinstitusjoner, Hva er de vanligste tilbakemeldingene fra barn som har vært på akuttinstitusjoner, Hvordan kan vi bedre akuttinstitusjonenes tilbud til barn i nød, Hva er kostnadene knyttet til drift av akuttinstitusjoner, Hvordan påvirker ressurstilgangen kvaliteten på akuttinstitusjonenes tjenester, Hvordan kan samfunnet bidra til å redusere behovet for akuttinstitusjoner, Hvilken rolle spiller foreldre i forebyggingen av akuttsituasjoner for barn

Når barn og unge havner i akutte krisesituasjoner, er det avgjørende å kunne tilby øyeblikkelig hjelp og trygghet. Akuttinstitusjoner spiller en kritisk rolle i å gi omsorg og støtte til de mest sårbare i samfunnet vårt.

I disse institusjonene tas barn og unge imot i alvorlige nødsituasjoner, hvor liv og helse står på spill. Dette kan skyldes farlige forhold hjemme eller på grunn av deres egen adferd. Målet med et akuttiltak er å sikre barnets trygghet og velvære midt i en krise. Gjennom profesjonell omsorg og støtte bidrar akuttinstitusjonene til å redusere stress, skape forutsigbarhet og å gi klarhet i barnets situasjon og fremtidige løsninger.

Hvert opphold på en akuttinstitusjon er unikt og skreddersydd for å møte individuelle behov. Noen barn kan returnere hjem etter en kort periode med støtte og veiledning, mens andre kan trenge videre oppfølging i fosterhjem eller andre institusjoner som bedre passer deres behov.

Varigheten av oppholdet på en akuttinstitusjon varierer og er avhengig av barnevernets vurdering av hva som er til barnets beste på lang sikt. Mens barnet er i institusjonen, arbeider barnevernet aktivt med å kartlegge situasjonen grundig og å utarbeide en plan for fremtiden.

Det er viktig å forstå at akuttinstitusjoner ikke bare gir midlertidig ly, men også et trygt og stabilt miljø hvor barnet kan få den nødvendige støtten og omsorgen det trenger i en vanskelig tid. Gjennom en tverrfaglig tilnærming samarbeider fagpersoner for å sikre at barnet får den beste oppfølgingen og støtten for å komme gjennom krisen på best mulig måte.

I disse kritiske øyeblikkene er akuttinstitusjonene en uvurderlig ressurs, og deres arbeid bidrar til å redde liv og å gi håp for en bedre fremtid for de barna og unge som trenger det mest.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Omsorgsinstitusjonen

Hva er formålet med omsorgsinstitusjoner?, Hvem er målgruppen for omsorgsinstitusjoner?, Hvordan samarbeider barnevernet med familie og nettverk?, Hva innebærer det å gi nødvendig omsorg og utviklingsstøtte til ungdommen?, Hvilke aktører samarbeider om forberedelse og tilrettelegging for livet etter institusjonsoppholdet?, Hva er varigheten på oppholdet på en institusjon basert på?, Hvilke faktorer påvirker lengden på oppholdet på en institusjon?, Hva gjøres for å involvere familie og nettverk så mye som mulig under institusjonsoppholdet?, Hva er forskjellen mellom omsorgsinstitusjoner og andre typer barnevernsinstitusjoner?, Hvilke tjenester tilbys på omsorgsinstitusjoner som ikke kan fås hjemme eller i fosterhjem?, Hvordan bidrar omsorgsinstitusjoner til å forberede ungdommen for livet etter oppholdet?, Hvilke ressurser samarbeider barnevernet med for å støtte ungdom på omsorgsinstitusjoner?, Hva er formålet med å samarbeide med familie og nettverk under institusjonsoppholdet?, Hva er hovedmålet med institusjonsoppholdet for ungdom?, Hvordan evalueres behovene til ungdom før plassering på omsorgsinstitusjon?, Hva er den gjennomsnittlige varigheten av et opphold på en omsorgsinstitusjon?, Hvilken rolle spiller barnevernstjenesten i forberedelsen til livet etter oppholdet på en institusjon?, Hvilke andre tjenester kan tilbys ungdom i tillegg til omsorg på institusjonen?, Hvordan påvirker ungdommens behov lengden på oppholdet på institusjonen?, Hva er de viktigste aspektene ved oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hva er de vanligste utfordringene ungdom møter på omsorgsinstitusjoner?, Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom barnevernet og skole/helsetjenester i ungdommens utvikling på institusjonen?, Hvordan kan familie og nettverk bidra til ungdommens opplevelse av omsorgsinstitusjonen?, Hva er de vanligste årsakene til at ungdom havner på omsorgsinstitusjon?, Hvordan vurderes behovene til ungdom før plassering på en institusjon?, Hvilke tilleggstjenester kan tilbys ungdom under oppholdet på en omsorgsinstitusjon?, Hva er de primære målene med omsorgsinstitusjonene?, Hvordan sikrer barnevernet at ungdommen får tilstrekkelig støtte og oppfølging etter institusjonsoppholdet?, Hva er de typiske resultatene av oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester i oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvordan kan omsorgsinstitusjoner tilpasse seg individuelle behov hos ungdommene?, Hva er de vanligste utfordringene barnevernet møter når det gjelder oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvilke suksesshistorier har omsorgsinstitusjoner å vise til når det gjelder oppfølgingen av ungdom etter institusjonsoppholdet?, Hva er de viktigste aspektene ved forberedelsen til livet etter oppholdet på en omsorgsinstitusjon?, Hvilke tilleggstjenester tilbyr omsorgsinstitusjoner for å støtte ungdommen under institusjonsoppholdet?, Hvilke konkrete ressurser kan familie og nettverk bidra med under ungdommens opphold på omsorgsinstitusjon?, Hva er de vanligste spørsmålene og bekymringene familier har når det gjelder omsorgsinstitusjoner?, Hvordan sikrer barnevernet at omsorgsinstitusjonene tilbyr et trygt og støttende miljø for ungdommen?, Hva er de viktigste kriteriene for å velge riktig omsorgsinstitusjon for ungdommen?, Hvordan kan omsorgsinstitusjonene tilpasse seg individuelle behov og utfordringer hos ungdommen?, Hvilke typer støttetjenester tilbys ungdom under oppholdet på en omsorgsinstitusjon?

En av de sentrale institusjonene i barnevernssektoren er omsorgsinstitusjonen. Dette er et sted som tilbyr et trygt og stabilt miljø for ungdom som ikke kan få tilstrekkelig omsorg hjemme. Noen ungdommer flytter til en omsorgsinstitusjon etter at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret, mens andre velger dette alternativet i samarbeid med familien sin.

Formålet med omsorgsinstitusjonen er å sikre at ungdommene får den nødvendige omsorgen og utviklingsstøtten de trenger. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom barnevernet, familien og nettverket rundt ungdommen, samt skole og helsetjenester. Det er av avgjørende betydning at familien og det øvrige nettverket involveres så mye som mulig i ungdommens opphold på institusjonen, da dette bidrar til å skape kontinuitet og sammenheng i omsorgen.

En sentral og ofte oversett del av oppholdet på en omsorgsinstitusjon er forberedelsen til livet etter institusjonen. Barnevernstjenesten i kommunen, institusjonen og andre relevante aktører samarbeider tett for å legge til rette for en sømløs overgang og en vellykket integrering tilbake til samfunnet. Dette inkluderer å identifisere og adressere eventuelle utfordringer eller behov ungdommen kan ha, samt å tilby nødvendig støtte og oppfølging også etter at oppholdet på institusjonen er avsluttet.

Når det gjelder varigheten av oppholdet på en omsorgsinstitusjon, er dette variabelt og avhenger i stor grad av ungdommens individuelle behov og målsettinger. Det kan være alt fra kortvarige opphold for akutt kriseintervensjon til mer langvarige opphold med fokus på langsiktig rehabilitering og tilpasning.

I tillegg til omsorgsinstitusjoner, eksisterer det også andre typer barnevernsinstitusjoner som retter seg mot spesifikke målgrupper eller utfordringer. Disse inkluderer blant annet behandlingsinstitusjoner for ungdom med spesielle behov eller utfordringer knyttet til psykisk helse, rusmisbruk eller kriminalitet.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

  1. Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
  2. Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
  3. Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Statens helsetilsyn – En garantist for barnevernet

Statens helsetilsyn, Barneverntilsyn, Faglig tilsynsmyndighet, Klagesaker, Overordnet myndighet, Barnevernloven, Tilsynsarbeid, Rettferdighet, Lovverk, Prinsipper, Beskyttelse av barn, Ungdom, Klageinstans, Omgjøring av vedtak, Endring av praksis, Brukerråd, Erfaringer, Barneverntjenester, Statlig tilsyn, Klageprosess, Overordnet ansvar, Barnevern, Barnevernsloven, Tilsynsoppgaver, Veiledning, Opplæring, Statens rolle, Samfunnsinteresser, Samfunnets beste, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet.

Barnevernloven § 17-2

Statens helsetilsyn har ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenestene, slik det er fastsatt i barnevernloven § 17-2. Dette er en betydningsfull oppgave, og det innebærer at tilsynet skal sørge for at barneverntjenestene utfører sine oppgaver i tråd med gjeldende lover og regler.

Tilsyn og klagesaker

Som overordnet myndighet for tilsyns- og klagesaker arbeider Statens helsetilsyn for å sikre at sakene behandles rettferdig og i samsvar med lovverket. Dette inkluderer også å sikre at like tilfeller blir behandlet likt. For å oppnå dette mål, benytter Statens helsetilsyn ulike virkemidler, inkludert veiledning, gjennomgang av saker og opplæring av ansatte ved statsforvalterembetene.

Rett til å omgjøre vedtak

Statens helsetilsyn har også rett til å omgjøre vedtak fattet av statsforvalteren i klagesaker. Dette følger av forvaltningsloven § 35. Det er likevel verdt å merke seg at Statens helsetilsyn praktiserer dette med stor forsiktighet. Omgjøring av klagevedtak skjer kun i tilfeller som har prinsipiell betydning eller når allmenne hensyn tilsier det.

Bidragsyter til endring av praksis

I tillegg til omgjøring av vedtak kan Statens helsetilsyn velge å la klageinstansens vedtak forbli uendret, men likevel kommentere prinsipielle sider av saken. Dette kan bidra til endringer i praksis i lignende klagesaker og hjelpe med å rette opp feil i systemet.

Klageinstans for viktige saker

Statens helsetilsyn har også rollen som klageinstans for viktige saker i barnevernet. Dette inkluderer:

  1. Statsforvalterens vedtak om pålegg om å rette forhold i institusjoner eller om nedleggelse av driften, jf. barnevernsloven § 17-5.
  2. Statsforvalterens vedtak om pålegg om at kommunen må rette på forhold, jf. kommuneloven kapittel 30.
  3. Statsforvalterens vedtak om mulkt, jf. barnevernsloven § 17-6, jf. forskrift 16. desember 1992 nr. 1243 om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernsloven § 17-6.

Brukerrådet – en viktig ressurs

Brukerrådet i Statens helsetilsyn spiller en avgjørende rolle ved å sørge for at brukernes erfaringer blir hørt og tas i betraktning i tilsynet. Dette gir en verdifull dimensjon til tilsynsarbeidet og hjelper med å sikre at barneverntjenestene opererer på en måte som er i tråd med samfunnets beste interesser.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon