veiledning – Ny Barnevernslov

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?

29. mars 2024 av advokatwulff

I utgangspunktet er det en misforståelse at barnevernet har autoritet til å pålegge foreldre å akseptere hjelpetiltak. Hovedregelen er at slike tiltak skal være frivillige. Det er kun i visse situasjoner, og under bestemte betingelser, at fylkesnemnda kan gripe inn og pålegge hjelpetiltak.

Hva kreves for å pålegge hjelpetiltak?

For at fylkesnemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må visse kriterier være oppfylt. Disse inkluderer:

Barnets spesielle behov: Det må være dokumentert at barnet har et særlig behov for hjelp.
Nødvendighet: Pålegget av hjelpetiltak må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg.
Barnets beste: Pålegget må være til det beste for barnet.

Politibistand og tvang

Det er viktig å understreke at selv om fylkesnemnda har myndighet til å pålegge hjelpetiltak, har barnevernet ikke rett til å bruke politibistand eller annen tvang for å gjennomføre tiltakene. Dette setter klare grenser for barnevernets makt og sikrer foreldrenes rettigheter.

Om rustesting

En spesiell situasjon oppstår ofte når barnevernet krever rustesting av foreldrene. Rustesting betraktes som et inngripende tiltak og bør bare benyttes i ekstreme tilfeller. Barnevernet må ha sterk mistanke om rusmisbruk før de kan pålegge slike tester. Heller ikke i denne situasjonen kan tvang benyttes.

Fri rettshjelp

Dersom du som forelder blir konfrontert med krav om hjelpetiltak fra barnevernet, har du rett til gratis advokatbistand gjennom ordningen om fri rettshjelp. Det er viktig å forstå dine rettigheter og muligheter i slike situasjoner, og en advokat med kompetanse på barnerett kan veilede deg gjennom prosessen.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

28. mars 2024 av advokatwulff

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Støtte fra hjelpeinstanser etter omsorgsovertakelse

26. mars 2024 av advokatwulff

Familievernet

For foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt, kan familievernet være en uvurderlig ressurs. Her tilbys det et bredt spekter av tjenester og støtteordninger som er skreddersydd for å hjelpe foreldre med å gjenopprette omsorgen for sine barn. Gjennom veiledning og rådgivning får foreldre muligheten til å utforske alternative løsninger og få den støtten de trenger for å komme tilbake på rett spor.

Utover barnevernstjenesten

Selv om barnevernstjenesten er en viktig ressurs, er det ikke alltid den mest egnete instansen for oppfølging. I tilfeller der det er konflikter mellom foreldre og barnevernstjenesten, kan andre hjelpeinstanser være bedre egnet til å tilby den nødvendige støtten og veiledningen. Dette kan omfatte organisasjoner som tilbyr boligstøtte, utdannings- og arbeidsmuligheter, samt nødvendig behandling og annen praktisk assistanse.

Barnevernstjenestens rolle i å veilede foreldre

Selv om barnevernstjenesten kanskje ikke er den primære instansen for oppfølging, har den likevel et ansvar for å veilede foreldre og formidle kontakt med andre relevante hjelpeinstanser. Dette kan innebære å hjelpe foreldre med å identifisere nødvendige endringer og deretter legge til rette for kontakt med riktige ressurser og tjenester. I tillegg kan barnevernstjenesten bidra til å lette foreldres deltakelse på ulike samlinger og støttegrupper, for eksempel ved å dekke reiseutgifter.

ICDP – En Veiledning i Foreldreskap

15. mars 2024 av advokatwulff

Hva er formålet med ICDP-opplæringen, Hvordan får man opplæring i ICDP, Hvilke verktøy tilbys under opplæringen, Hva innebærer sensitivisering av foreldre, Hvordan balanseres kunnskap og foreldres behov under opplæringen, Hvordan kan veiledere bringe frem det som ligger latent hos foreldre, Er ICDP-opplæringen åpen for alle, Hva er strukturen for implementering av ICDP, Hvordan leder sertifiserte veiledere grupper, Hva er grunnlaget for arbeidet med ICDP, Hva kreves for å bli sertifisert veileder, Hvor mange samlinger omfatter standardopplæringen for veiledere, Hvordan får man praksis som veileder, Hva er kravene for å bli trener i ICDP, Hva innebærer treneropplæringen, Hvordan skaffer man seg erfaring som veileder før treneropplæringen, Hva er sertifiseringskriteriene for ICDP, Hva er minoritetsversjonen av ICDP, Hva er profesjonelle omsorgsgivere i ICDP, Hvordan styrker ICDP foreldrekompetansen, Hvilke temaer dekkes i ICDP-opplæringen, Hvilke fordeler har familieveiledning med ICDP, Hvor kan man melde seg på ICDP-kurs, Hvordan kan ICDP bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hvordan bygger ICDP relasjoner mellom foreldre og barn, Hvordan fremmer ICDP barnas utvikling, Hva er hovedmålet med ICDP, Hva er nøkkelen til vellykket foreldreveiledning, Hvordan kan ICDP bidra til positiv endring i familier, Hvilke ressurser tilbys under ICDP-opplæringen, Hvordan kan man evaluere effekten av ICDP-opplæringen, Hvilken betydning har ICDP for samfunnet, Hva er fokusområdene i ICDP-opplæringen, Hvilke metoder brukes i ICDP-opplæringen, Hva er forskjellen mellom veiledere og trenere i ICDP, Hva er de vanligste utfordringene under ICDP-opplæringen, Hvordan tilpasses ICDP-opplæringen til ulike målgrupper, Hvorfor er det viktig å ha sertifiserte veiledere og trenere i ICDP, Hvordan kan ICDP bidra til bedre samspill mellom foreldre og barn, Hvordan kan man bli en mer bevisst omsorgsgiver gjennom ICDP-opplæringen

Når det gjelder opplæring i ICDP, er veien til å bli en sertifisert veileder eller trener et spennende steg mot å styrke foreldreskapet. Mulighetene for opplæring i ICDP er tilgjengelige både gjennom offentlige kanaler og gjennom ICDP Norge. En rekke organisasjoner, kommuner og institusjoner har allerede tatt skrittet med å utdanne sertifiserte trenere, som igjen bidrar til å spre veiledningskompetansen videre.

ICDP-opplæringen gir veilederne verktøy, kunnskap og praksis i å stimulere foreldre til å utvikle sitt fulle potensial som omsorgspersoner. Veiledningen balanserer nøye mellom å tilføre ny kunnskap og å imøtekomme foreldrenes behov for å dele erfaringer, få bekreftelse og motta tilbakemeldinger om sitt foreldreskap. Dette krever dyktige veiledere som er trent i å fremheve det som ligger latent hos foreldrene og omsorgsgiverne. Sentralt i ICDP er forståelsen av at denne prosessen krever tid og kontinuerlig øvelse. Uansett bakgrunn er alle potensielle veiledere velkomne. Både de med solid faglig kompetanse og de med mindre erfaring har like stor verdi å tilføre i denne sammenhengen.

Implementeringen av ICDP følger en struktur som er utviklet for å nå ut til flest mulig. Sertifiserte veiledere leder grupper av omsorgsgivere, mens trenere tar seg av opplæringen av veilederne. Kjernen i alt arbeid med ICDP er å øke bevisstheten rundt samspillet med barn, noe som også gjelder veiledere og trenere i programmet.

For å bli sertifisert veileder gjennomgår man opplæring av to sertifiserte trenere i en gruppe på opptil 20 personer. Den vanlige opplæringen består av tre samlinger à to dager hver. Praksisen får man gjennom å delta i en selvtreningsgruppe sammen med en annen veileder, der man også får veiledning. Det finnes egne sertifiseringskriterier for sertifisering i minoritetsversjonen eller i den profesjonelle omsorgsgiver-versjonen av programmet.

For å bli trener må man være sertifisert veileder og ha noe erfaring som praktiserende veileder. Treneropplæringen innebærer grundig opplæring og fordypning i kunnskapsgrunnlaget for ICDP, trenerrollen, opplæringsstruktur og implementering av programmet før man selv kan gjennomføre veilederopplæringen.

Kilde: Hva er ICDP? – ICDP Norge

Individuelle og gruppebaserte tiltak i regi av barnevernet

26. februar 2024 av advokatwulff

Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å styrke familiens samhørighet, Hva er formålet med besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av råd og veiledning fra barnevernstjenesten, Hvilke tiltak finnes for barn med atferdsvansker, Hva innebærer tilsyn i hjemmet, Hvilke ressurser finnes for å styrke foreldrekompetansen, Hva er målet med gruppeveiledning for foreldre, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning støtte barn og familier, Hvilke utfordringer kan hjelpetiltak i hjemmet adressere, Hvordan tilpasses hjemmehjelpen til familiens individuelle behov, Hva er hensikten med rådgivning og veiledning i barnevernet, Hvilke ressurser finnes for å håndtere familieutfordringer, Hvordan kan besøkshjem og støttekontakt bidra til å utvide barnets nettverk, Hva er formålet med tilsynsbesøk i hjemmet, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge, Hvordan kan hjemmehjelp fremme barnets trivsel, Hva er fordelene ved å tilby hjemmetilsyn, Hvilke tiltak finnes for å styrke samspillet mellom barn og voksne, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning, Hvilke typer støtte kan familier få fra barnevernet, Hva er de vanligste årsakene til at familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses barnets behov, Hva er de potensielle utfordringene ved å implementere hjelpetiltak i hjemmet, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv foreldreatferd, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av rådgivning og veiledning, Hvilke tiltak finnes for å styrke familiens struktur og samhørighet, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning bidra til barns trivsel, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby gruppeveiledning, Hvilke ressurser finnes for å støtte foreldre i deres omsorgsrolle, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses ulike familiers behov, Hva er de vanligste årsakene til at barn og familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan tilsyn i hjemmet bidra til å styrke familien, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby barnehage og skolefritidsordning, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning i omsorgsrollen, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker og deres familier, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv samhandling i familien, Hvilke tiltak finnes for å styrke foreldrekompetansen og familiens velvære

Når utfordringer oppstår i en familie, kan hjelpetiltak i hjemmet være den nødvendige støtten som trengs for å gjenopprette balanse og trivsel. Mangfoldet av disse tiltakene speiler det komplekse landskapet av familielivets behov og utfordringer. Fra rådgivning til praktisk assistanse, tilpasses disse tiltakene individuelt for å møte de unike omstendighetene til hver familie.

Innføringen av hjemmehjelpetiltak krever en grundig vurdering av familiens behov og situasjon. Hver familie er forskjellig, og det finnes ikke en standard løsning som passer for alle. Derfor involverer prosessen med å etablere disse tiltakene en grundig analyse av de spesifikke utfordringene og styrkene til hver familie.

Tilnærmingen til hjemmehjelp er skreddersydd, og tar hensyn til både barnets og familiens behov. Dette inkluderer ikke bare de umiddelbare problemene som kan være til stede, men også de underliggende faktorene som kan bidra til disse utfordringene.

Individuelle hjelpetiltak

Hjemmehjelpen kan variere fra individuelle tiltak rettet mot barnet, til tiltak som er designet for å støtte foreldrene i deres omsorgsrolle. Disse tiltakene kan inkludere alt fra rådgivning og veiledning til praktisk støtte og tilsyn.

Rådgivning og Veiledning: En sentral del av hjemmehjelpen er å tilby råd og veiledning til både barn og foreldre. Dette kan omfatte emner som familieliv, kommunikasjon, og konflikthåndtering. Rådgivningen er tilpasset familiens behov og utfordringer, og kan utføres av ulike fagpersoner avhengig av situasjonen.

Støttekontakt og Besøkshjem: For familier som mangler et sterkt sosialt nettverk eller der barnet trenger ekstra opplevelser og rollemodeller, kan støttekontakt og besøkshjem være en verdifull ressurs. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet og etablere positive relasjoner utenfor familien.

Tilsyn i Hjemmet: Noen ganger kan det være nødvendig med tilsyn i hjemmet for å sikre barnets sikkerhet og trivsel. Dette kan omfatte planlagte eller uanmeldte besøk av fagpersoner som kan gi støtte og veiledning til familien.

Gruppebaserte tiltak

I tillegg til individuelle tiltak, kan hjemmehjelpen også omfatte gruppebaserte tiltak rettet mot foreldre eller barn. Disse tiltakene gir muligheten til å lære og dele erfaringer med andre i lignende situasjoner, og kan være en verdifull støtte for familier som føler seg isolert eller overveldet.

Veiledning til Foreldre i Grupper: Gruppebasert veiledning, som International Child Development Program (ICDP), fokuserer på å styrke foreldres omsorgsevner og forebygge psykososiale problemer hos barn og unge. Disse programmene gir foreldre verktøy og ressurser for å håndtere utfordrende situasjoner og fremme et positivt foreldreskap.

Barnehage og skolefritidsordning (SFO/AKS)

For noen familier kan barnehage og skolefritidsordning være en nyttig ressurs som en del av hjemmehjelpen. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i strukturerte aktiviteter og samhandle med jevnaldrende, samtidig som de gir foreldrene nødvendig avlastning og støtte.

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)

23. februar 2024 av advokatwulff

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble etablert den 21. februar 1997 som et resultat av betydelig engasjement blant ungdommer som ønsket å omgjøre sine erfaringer fra barnevernet til konstruktive handlinger. Organisasjonen har som mål å gi barn og unge en stemme og anvende deres erfaringer til å forbedre og effektivisere barnevernet. Medlemskap i LFB krever at man selv har erfart tiltak fra barneverntjenesten eller har hatt tilknytning til denne.

Gjennom årene har LFB vært en ledende pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i dagens barnevernssystem. Organisasjonens innflytelse i samfunnet er fortsatt betydelig, og den blir hørt av de beslutningstakerne som former barnevernet. LFBs styrke ligger i den erfaringskunnskapen den bringer til bordet, og dens evne til å formidle dette på en måte som gjør en reell forskjell.

Organisasjonen forstår viktigheten av å lytte til barn og unges stemmer når det gjelder utviklingen av barnevernet. Arbeidet er tuftet på prinsippet om at de som har opplevd barnevernet på nært hold, har en unik innsikt som kan bidra til å forbedre systemet. Derfor legges det stor vekt på å inkludere disse perspektivene i pågående samtaler og arbeid med relevante aktører.

Et av LFBs fremste mål er å sikre at barn og unge som har erfart barnevernet, blir hørt og ivaretatt på en rettferdig og respektfull måte. Organisasjonen jobber kontinuerlig med å fremme ettervernsløsninger som gir disse en trygg overgang til voksenlivet, samt å øke graden av brukermedvirkning i alle ledd av barnevernsprosessen.

Som organisasjon er LFB også opptatt av å drive informasjons- og bevisstgjøringsarbeid rettet mot samfunnet generelt, for å skape større forståelse og aksept for barn og unges rettigheter innenfor barnevernet. LFB mener at kunnskap og åpenhet er avgjørende for å skape et mer inkluderende og effektivt barnevernssystem.

I tillegg til arbeidet med å påvirke politikk og praksis innenfor barnevernet, tilbyr LFB også en rekke støttetjenester og ressurser for barn, unge og familier som er berørt av barnevernet. Dette inkluderer veiledning, rådgivning og sosiale arrangementer som bidrar til å skape et støttende fellesskap for de som trenger det mest.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

18. desember 2023 av advokatwulff

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

7. desember 20232. desember 2023 av advokatwulff

Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

25. november 2023 av advokatwulff

ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

18. november 2023 av advokatwulff

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Statens helsetilsyn – En garantist for barnevernet

3. oktober 2023 av advokatwulff

Statens helsetilsyn, Barneverntilsyn, Faglig tilsynsmyndighet, Klagesaker, Overordnet myndighet, Barnevernloven, Tilsynsarbeid, Rettferdighet, Lovverk, Prinsipper, Beskyttelse av barn, Ungdom, Klageinstans, Omgjøring av vedtak, Endring av praksis, Brukerråd, Erfaringer, Barneverntjenester, Statlig tilsyn, Klageprosess, Overordnet ansvar, Barnevern, Barnevernsloven, Tilsynsoppgaver, Veiledning, Opplæring, Statens rolle, Samfunnsinteresser, Samfunnets beste, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet.

Barnevernloven § 17-2

Statens helsetilsyn har ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenestene, slik det er fastsatt i barnevernloven § 17-2. Dette er en betydningsfull oppgave, og det innebærer at tilsynet skal sørge for at barneverntjenestene utfører sine oppgaver i tråd med gjeldende lover og regler.

Tilsyn og klagesaker

Som overordnet myndighet for tilsyns- og klagesaker arbeider Statens helsetilsyn for å sikre at sakene behandles rettferdig og i samsvar med lovverket. Dette inkluderer også å sikre at like tilfeller blir behandlet likt. For å oppnå dette mål, benytter Statens helsetilsyn ulike virkemidler, inkludert veiledning, gjennomgang av saker og opplæring av ansatte ved statsforvalterembetene.

Rett til å omgjøre vedtak

Statens helsetilsyn har også rett til å omgjøre vedtak fattet av statsforvalteren i klagesaker. Dette følger av forvaltningsloven § 35. Det er likevel verdt å merke seg at Statens helsetilsyn praktiserer dette med stor forsiktighet. Omgjøring av klagevedtak skjer kun i tilfeller som har prinsipiell betydning eller når allmenne hensyn tilsier det.

Bidragsyter til endring av praksis

I tillegg til omgjøring av vedtak kan Statens helsetilsyn velge å la klageinstansens vedtak forbli uendret, men likevel kommentere prinsipielle sider av saken. Dette kan bidra til endringer i praksis i lignende klagesaker og hjelpe med å rette opp feil i systemet.

Klageinstans for viktige saker

Statens helsetilsyn har også rollen som klageinstans for viktige saker i barnevernet. Dette inkluderer:

Statsforvalterens vedtak om pålegg om å rette forhold i institusjoner eller om nedleggelse av driften, jf. barnevernsloven § 17-5.
Statsforvalterens vedtak om pålegg om at kommunen må rette på forhold, jf. kommuneloven kapittel 30.
Statsforvalterens vedtak om mulkt, jf. barnevernsloven § 17-6, jf. forskrift 16. desember 1992 nr. 1243 om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernsloven § 17-6.

Brukerrådet – en viktig ressurs

Brukerrådet i Statens helsetilsyn spiller en avgjørende rolle ved å sørge for at brukernes erfaringer blir hørt og tas i betraktning i tilsynet. Dette gir en verdifull dimensjon til tilsynsarbeidet og hjelper med å sikre at barneverntjenestene opererer på en måte som er i tråd med samfunnets beste interesser.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

23. august 202317. mai 2023 av advokatwulff

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den «nye» barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.

Barnevernsloven § 5-7: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

11. oktober 202312. februar 2023 av advokatwulff

barnevern, omsorgsovertakelse, barnets beste, forsvarlig omsorg, tilbakeføring, familiens situasjon, tilknytning, flytting, biologisk hjem, veiledning, barnevernets arbeid, trygge forhold, kompleks vurdering, foreldrenes evne, endringer, stabilitet, forutsigbarhet, sperrefrister, beslutning, juridiske rammer, barnets behov, beskytte barn, skadelige forhold, helhetlig vurdering, belastende, sterke bånd, nøye vurdering, relevante forhold, inngående kunnskap, beslutningens konsekvenser

I barnevernets arbeid er det avgjørende å sikre barnets beste. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gripe inn og treffe tiltak for å beskytte barnet mot skadelige forhold i hjemmet. Men hva skjer når forholdene endrer seg, og det er mulig for barnet å returnere til sitt biologiske hjem?

Barnevernet har som hovedoppgave å støtte og veilede familier slik at barn kan vokse opp under trygge og gode forhold. I de tilfeller hvor omsorgsovertakelse har vært nødvendig, er det en prioritert oppgave å vurdere om og når barnet kan returnere til sitt opprinnelige hjem. Dette er en kompleks vurdering som tar hensyn til flere faktorer.

For det første må det vurderes om foreldrene er i stand til å gi barnet en forsvarlig omsorg. Dette innebærer en helhetlig vurdering av familiens situasjon, foreldrenes evne til å ivareta barnets behov, og eventuelle endringer som har skjedd siden omsorgsovertakelsen. Det er viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig at forholdene har blitt noe bedre; de må ha endret seg i en slik grad at det er overveiende sannsynlig at barnet vil få den omsorgen det har krav på.

Samtidig må det tas hensyn til barnets tilknytning til det stedet det bor nå. Barn knytter seg til mennesker og miljø, og en flytting kan være svært belastende. Dersom barnet har bodd lenge på et sted og har etablert sterke bånd der, kan en flytting tilbake til det biologiske hjemmet være til større skade enn nytte.

Det er også viktig å merke seg at det er begrensninger for hvor ofte slike saker kan bringes opp til vurdering. Dette er for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for barnet. Det er derfor lagt inn sperrefrister for når en sak om oppheving av omsorgsovertakelse kan behandles på nytt.

I praksis innebærer dette at barnevernet må foreta en nøye vurdering av alle relevante forhold før en beslutning om tilbakeføring treffes. Dette er en krevende oppgave som krever inngående kunnskap om barnets behov, familiens situasjon, og de juridiske rammene for arbeidet. Det er avgjørende at beslutningen som treffes er til barnets beste.

Barnevernsloven § 5-7.Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. Er et krav om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse ikke blitt tatt til følge etter første ledd annet punktum, må det foreligge opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon for at sakens parter kan kreve at en ny sak behandles

Barnevernsloven § 3-5: Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke

12. juni 202328. januar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 3-5, foreldrestøttende hjelpetiltak, barnets samtykke, atferdsvansker, institusjonsopphold, veiledning, støtte, familie, trygge oppvekstvilkår, barnets beste.

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på barnevernsloven § 3-5, som omhandler foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke. Denne bestemmelsen gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke når barnet viser alvorlige atferdsvansker i henhold til § 6-2, eller er i ferd med å utvikle slik atferd. Disse tiltakene har som formål å forebygge eller redusere den problematiske atferden.

Det er viktig å merke seg at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke også kan gjennomføres som en del av avslutningen av et institusjonsopphold etter § 6-2. Dette betyr at når barnet forlater institusjonen, kan det være behov for tiltak som støtter og veileder foreldrene i å håndtere barnets utfordringer og sikre en trygg overgang tilbake til familielivet.

Det er imidlertid viktig å være klar over at foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke ikke kan opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemndas vedtak ble fattet. Dette sikrer en tidsbegrensning og nødvendig oppfølging av tiltakene.

Formålet med denne bestemmelsen er å gi nødvendig støtte og veiledning til foreldrene for å håndtere barnets atferdsvansker på en hensiktsmessig måte. Ved å tilby foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, kan man bidra til å skape en bedre situasjon for både barnet og familien.

Det er viktig å merke seg at dette er en kritisk bestemmelse som tar hensyn til barnets beste og behovet for å sikre trygge oppvekstvilkår. Ved å involvere foreldrene og gi dem nødvendig støtte, kan man arbeide mot å redusere atferdsvanskene og skape et bedre samspill i familien.