vold – Ny Barnevernslov

Når kan barnevernet dele informasjon?

20. november 2023 av advokatwulff

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

5. mai 20239. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.

Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

5. mai 20237. januar 2023 av advokatwulff

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og “tjenester” når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet “tjenester” er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet “barnevernstiltak” som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.

Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt