Hopp til innhold
Forside › Guider › Bekymringsmelding og undersøkelse
Redaksjonelt motiv til artikkelen «Taushetsplikt i undersøkelsessaken – hva får melder og andre vite?»
Tryggere barn
i en usikker situasjon.

Bekymringsmelding og undersøkelse

Taushetsplikt i undersøkelsessaken – hva får melder og andre vite?

En barnevernssak inneholder ofte svært sensitive opplysninger om barn, foreldre, helse, familieforhold og konflikter.

Innhold i artikkelen
  1. Taushetsplikten
  2. Melder har ikke fri innsyn i saken
  3. Barnevernet skal bekrefte at meldingen er mottatt
  4. Offentlige meldere får noe mer informasjon
  5. Kan barnevernet dele opplysninger med andre tjenester?
  6. Foreldre kan også være begrenset i innsyn
  7. Hvorfor er taushetsplikten viktig?
  8. Kilder

Redaksjonell informasjon Innholdet er skrevet av advokat Christian Wulff Hansen. Rettskilder og videre lesning er oppgitt nederst i artikkelen.

En barnevernssak inneholder ofte svært sensitive opplysninger om barn, foreldre, helse, familieforhold og konflikter.

Barnevernet er underlagt streng taushetsplikt.

Taushetsplikten

Barnevernsloven § 13-1 regulerer taushetsplikten og bygger på forvaltningslovens taushetspliktregler, med særregler for barnevernet.

Utgangspunktet er at opplysninger om personlige forhold ikke kan deles fritt med andre.

Melder har ikke fri innsyn i saken

Den som sender en bekymringsmelding blir ikke av den grunn part i barnevernssaken.

En privat melder har derfor ikke en generell rett til å få vite hva foreldrene har forklart, hva barnet har sagt eller hvilke vurderinger barnevernet gjør.

Barnevernet skal bekrefte at meldingen er mottatt

Etter § 13-3 skal barnevernstjenesten innen tre uker bekrefte at bekymringsmeldingen er mottatt.

Bekreftelse kan unnlates dersom meldingen er åpenbart grunnløs eller særlige hensyn tilsier det.

Offentlige meldere får noe mer informasjon

Når meldingen kommer fra offentlig melder eller yrkesutøver med opplysningsplikt, skal tilbakemeldingen også si om det er åpnet undersøkelse.

Innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet skal barnevernet gi ny tilbakemelding om hvorvidt barnet og familien følges opp videre.

Hvordan familien følges opp skal bare opplyses når det er nødvendig av hensyn til melderens videre oppfølging av barnet.

Det er altså ikke en generell adgang til å dele detaljene i barnevernssaken med skole, barnehage eller helsepersonell.

Kan barnevernet dele opplysninger med andre tjenester?

Barnevernet kan i bestemte situasjoner dele opplysninger når loven gir adgang, for eksempel når det er nødvendig for å utføre barnevernets oppgaver eller samarbeide om barnet innenfor lovens rammer.

Men taushetsplikt og nødvendighet må vurderes konkret.

Foreldre kan også være begrenset i innsyn

Foreldrenes partsinnsyn er langt sterkere enn melderens tilgang, men heller ikke absolutt.

Etter § 12-6 kan innsyn begrenses dersom det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller midlertidig dersom innsyn kan hindre gjennomføringen av undersøkelsen.

Barnets egne opplysninger kan derfor i enkelte situasjoner beskyttes.

Hvorfor er taushetsplikten viktig?

Barn må kunne snakke med barnevernet uten at alt automatisk blir delt videre. Foreldre må samtidig kunne ha tillit til at sensitive helse- og familieopplysninger ikke spres mer enn nødvendig.

Taushetsplikten er derfor både en personvernregel og en rettssikkerhetsregel.

Kilder

Skrevet av , advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.