Først i saken
Grunnlaget, omfanget og fremdriften i undersøkelsen.
Slik foregår en undersøkelsessak, hvilke opplysninger barnevernet kan innhente og hvordan barn og foreldre kan medvirke.
Få en rask introduksjon til temaet, hvordan prosessen fungerer og hvilke rettigheter du har.
Les innføringenForklaringer, praktiske råd og lenker til relevante regler, avgjørelser og kilder. Bruk temaene under for å finne det du trenger.
Formålet med undersøkelsen og hvilke spørsmål som vurderes.
Hvordan samtaler med barn og foreldre gjennomføres.
Når barnevernet kan be om informasjon fra andre.
Når og hvordan du kan få innsyn i saken.
Barnets rett til informasjon og til å bli hørt.
Hvor lenge undersøkelsen kan vare.
Kontradiksjon, bistand og rett til begrunnelse.
Henleggelse, hjelpetiltak eller videre sak.
Fordypningskart
Velg hvor du er i saken. Hver lenke går direkte til en egen fordypningsartikkel.
Grunnlaget, omfanget og fremdriften i undersøkelsen.
Barnets medvirkning og barnevernets informasjonsgrunnlag.
Rett dokumentgrunnlaget og velg riktig kontrollspor.
Barnevernet mottar og vurderer en melding.
Familien får informasjon om hva som skal undersøkes.
Samtaler, møter og dokumenter belyser saken.
Barn og foreldre får forklare seg og kommentere.
Barnevernet vurderer behovet for tiltak.
Saken henlegges eller følges opp videre.
Faglig innføring
Barnevernstjenesten skal gjennomgå en bekymringsmelding snarest og senest innen én uke. Den skal vurdere om meldingen krever umiddelbar oppfølging, om den skal henlegges eller om det skal åpnes undersøkelse. Når undersøkelse åpnes, er formålet å avklare om bekymringen har hold og om barnet eller familien trenger hjelp.
Bekymringsmeldingen er det naturlige utgangspunktet, men barnevernet kan undersøke nye relevante forhold som kommer frem. Undersøkelsen skal være skånsom og ikke mer omfattende enn formålet tilsier. Tjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.
Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og normalt være avsluttet innen tre måneder regnet fra utløpet av fristen for å gjennomgå meldingen. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Foreldrene bør få vite hva som skal avklares, hvilke aktiviteter som planlegges og når saken forventes avsluttet.
Barnevernet kan bruke samtaler, møter, hjemmebesøk og opplysninger fra andre tjenester når det er relevant og lovlig. Barnet har rett til tilpasset informasjon og medvirkning. At foreldrene samarbeider, betyr ikke at de må være enige i alle beskrivelser eller vurderinger.
En part har som utgangspunkt rett til innsyn i sakens dokumenter og til å kommentere opplysninger som kan få betydning. Under en pågående undersøkelse kan innsyn i enkelte opplysninger utsettes dersom det er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen, eller begrenses for å beskytte barnet eller andre. Unntakene skal ha hjemmel og vurderes konkret.
Det er klokt å be om dokumentliste, bekymringsmelding, journalnotater, referater og innhentede opplysninger. Dersom et referat er feil, bør uenigheten beskrives kort og skriftlig, med dato og dokumentasjon der det finnes. Målet er at beslutningsgrunnlaget viser både opplysningen og den konkrete korrigeringen.
En undersøkelse kan henlegges, avsluttes med tilbud eller vedtak om hjelpetiltak, eller føre til at barnevernstjenesten ber nemnda om et tvangstiltak. Avslutningen skal bygge på en samlet og aktuell vurdering av barnets situasjon.
Selve beslutningen om å åpne undersøkelse regnes normalt ikke som et enkeltvedtak med ordinær klagerett. Formelle avgjørelser, som avslag på partsinnsyn, kan ha egne klageregler. Ved mulig ulovlig eller uforsvarlig saksbehandling kan forholdet tas opp skriftlig med tjenesten og eventuelt med Statsforvalteren.
Samtykke er et vanlig utgangspunkt for å hente opplysninger. Et samtykke bør gjøre det forståelig hvilke instanser som kontaktes, hvilket tidsrom forespørselen gjelder, hvilke opplysninger som ønskes og hva de skal brukes til. Et generelt samtykke til all informasjon passer dårlig med kravet om en målrettet undersøkelse.
Taushetsbelagte opplysninger kan i bestemte alvorlige saker kreves uten samtykke, men barnevernsloven gir ikke en ubegrenset adgang i enhver undersøkelse. Nødvendighet, relevans og hjemmel skal vurderes konkret, og foreldrene skal som utgangspunkt få mulighet til å kommentere materialet.
Uenighet med barnevernet er ikke det samme som ulovlig saksbehandling. En innsigelse blir lettere å behandle når den angir handlingen eller unnlatelsen, dato, hvem som var involvert, hvilken regel eller rettighet som kan være berørt, og hvilken retting som ønskes.
Feil som kan rettes mens undersøkelsen pågår, bør normalt tas opp skriftlig med kontaktpersonen eller leder først. Avslag på innsyn og andre formelle avgjørelser kan ha egne klagespor. Statsforvalteren kan kontaktes om mulig ulovlig eller uforsvarlig saksbehandling, men en tilsynshenvendelse stanser ikke automatisk undersøkelsen.
Merk: Teksten gir generell juridisk informasjon, ikke en vurdering av en konkret sak. Rettskildene er kontrollert 12. september 2026.
Formålet med undersøkelsen og hvilke spørsmål som vurderes. Les artiklene som er samlet under dette spørsmålet for en nærmere gjennomgang.
Hvordan samtaler med barn og foreldre gjennomføres. Les artiklene som er samlet under dette spørsmålet for en nærmere gjennomgang.
Når barnevernet kan be om informasjon fra andre. Les artiklene som er samlet under dette spørsmålet for en nærmere gjennomgang.
Artikkel · Klage, tilsyn og saksbehandling
Loven krever samarbeid av barnevernet selv, og foreldre kan være uenige uten at det teller mot dem. Slik skiller du faglig uenighet fra å…
Artikkel · Klage, tilsyn og saksbehandling
Samtalene forsvinner, dokumentene blir liggende. Slik fungerer journalplikten, retten til innsyn og unntakene fra den, og slik kan du få feil i barnevernets dokumenter…
Artikkel · Bekymringsmelding og undersøkelse
Noen undersøkelsesskritt kan ikke nektes, andre krever samtykke eller en særskilt hjemmel. Slik er grensene for hjemmebesøk, samtaler med barnet, innhenting fra andre og…